På Kjelle vidaregåande skule

02.12.2008, originally uploaded by Bård Vegar Solhjell.

I dag har eg vore på Kjelle vidaregåande skule i Aurskog-Høland kommune. I tillegg til ein lunsj og prat med SV-laget i kommunen, vart eg vist rundt på skulen og fekk presentert arbeidet der. På biletet snakkar eg med André som går på byggfag vg1 og som set opp ein garasje i lag med andre elevar.

Skulen har gode faglege resultat, og særs lågt fråfall. Fråfallet i vidaregåande skule i Noreg er eit av våre store samfunnsproblem. 1 av 3 elevar har ikkje fullført og bestått etter 5 år.

Rektor Per Grahn trekk fram to ting dei gjer bra. For det første legg dei opp eit meir praktisk opplegg enn mange andre skular. Elevane skal raskt ut å arbeide, og fag som matte og engelsk skal knyttast til praktiske oppgåver. Så føljer dei opp elevane tett, mellom anna for å hindre fravær.

Eg trur det er mykje å lære av dette. Eg lovar å kome sterkt attende til spørsmålet om frafall i vidaregåande skule seinare.

4 tanker på “På Kjelle vidaregåande skule

  1. Praktisk tilnærming til kunnskap er roten til alt godt 😉 ( i hvert fall en del av roten) Høres ut som en skole som er inne på riktig spor!

    Lik

  2. Frafall, eller dropouts, i skolen er ei stor utfordring å ta tak i. Om ein først får ein lengre frivillig/ ufrivillig pause i vidaregåande på grunn av at ein droppar ut, er det få som klarer å hente seg opp igjen. Det krev i så fall i første omgang ein god porsjon motivasjon, dernest seriøs og god oppfølging.

    Eg vil råde deg til å besøke Arbeidsinstituttet i Buskerud (AI) og sjå kva dei har fått til og gjer. Det trur eg er til stor inspirasjon og nytte i jobben din Bård Vegar 🙂 http://www.aib.bfk.no/Modules/Default.aspx

    Lik

  3. Helsefagarbeideren – et lureri?
    Jeg registrerer at at den nye helsefagarbeideren får nå sitt inntog i helsevesenet. Det opplyses de unge at det er store muligheter for jobb på sykehus og innen andre deler av helsevesenet. Sannheten er at det finnes ikke stillinger for den nye helsefagarbeideren i sykehus. Har dere ikke fulgt med i historien om hjelpepleierenes kamp for sine stillinger i sykehus – en kamp som på mange måter er tapt? Nå er de siste «veilederene som hadde vært hjelpepleieren i en ideell verden» ute av sykehusene. Tilbake står eldreomsorgen, som ikke har en historie for å være en attraktiv arbeidsplass for ungdommene. Er det da ikke et lureri fra kunnskapsdepartementet og LO å villede dagens unge til å ta en utdannelse som på sikt vil være uønsket i store deler av helsevesenet?
    Så kan man saktens spørre hvordan kunne dette skje med lavtlønnende kvinner med 20 – 40 års tjeneste i faste stillinger som blir presset ut av sykehusene under fanen økonomisk sparing og mangel på formell kompetanse? Helseministeren gjemmer seg bak at det er helseforetakenes sitt ansvar å rekruttere det personell de til enhver tid behøver. Derfor blir det også lett å ta fra trofaste lavtlønnende kvinner med 20 – 40 års realkompetanse stillingene. Jeg hadde en større tro på sosialistene og deres historie som et solidaritetsparti. I dette mener fortsatt kunnskapsdepartementet at helsefagarbeideren skal få en naturlig plass?
    Sviket mot hjelpepleierene og sviket mot de unge som forledes til å ta en verdiløs utdanning vi bli synlig i fremtiden. Den nå avdøde helsedirektør og lege Karl Evang hadde i sin tid glupe visjoner på hjelpepleierenes vegne. Han ble blokkert av sterke profesjoner – og yrket ble et «dead – end» yrke. Historien bekrefter dette. Stakkars Norge som i fremtiden skal møte de store befolkningsgruppene som vil trenge bistand. Disse gruppene vil være på sykehjemmene, og der vil ikke de unge eller sykepleierne arbeide. Til det er helsefagarbeideren så lavstatus – myndighetene må takke seg selv for at det er blitt som det er blitt.
    Norge kunne som Evang foreslo ha en trinnvis utdanning som til slutt førte til sykepleierutdanning. Da hadde det vært et jevnt tilsig av motiverte helsefagarbeidere som hadde hvis de ønsket en stige å jobbe med. Samarbeidet og profesjonskampen hadde da ikke vært tilstede da alle hadde begynt sin utdanning på samme sted og alle ville hatt samme mulighet for formell videreutdannelse. Slik gikk det ikke og alle involverte parter kan takke seg selv. Jeg vil med mitt innlegg advare de unge mot en utdannelse som de etterhvert vil skjønne er et blindspor.
    Ja herr Solhjell er du intressert i en sterk historie om ettrkrigshistoriens kvinne- og samfunnsliv i pleieryrkene er det bare å lese Håkon Høsts dr.politavhandling og Marianne Høgvold-Iversens masteroppgave i soiologi ved UIO «kampen om skittarbeidet». Det er hjelpepleierenes sterke historie. Den gjør meg unektelig stolt,sorgtung, imponert og ikke så rent ydmyk.

    http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=76378

    https://bora.uib.no/bitstream/1956/2327/1/PhD_%20Haakon_Host.pdf

    Vennlig hilsen hjelpepleieren

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s