Bank og skule

Det er for lite ideologisk debatt i politikken. I skulepolitikken er det veldig tydeleg. Skue og barnehage er for dei fleste av oss noko veldig konkret og handfast som ungane våre bruker. Det er lekser, skulebygg, mobbing og kva vi syns om lærarane som dominerer. Det er bra og naudsynt at politikken handlar om om det som er nært og viktig i kvardagen.

Den burde likevel handle meir om dei store spørsmål. Bør vi satse på den offentlege skulen, eller skal vi bygge opp fleire private tilbod i konkurranse med det offentlege? Bør vi styre skulen gjennom marknadsprinsipp, ved å innføre fritt skuleval og konkurranse mellom skular om elevar?

Ein av mine dyktige forgjengarar, Kristin Clemet, argumenterte nyleg for at vi kunne importere prinsipp frå bank og forsikring til styringa av skulen. Eg er djupt usamd. Her er mitt svar.

8 tanker på “Bank og skule

  1. Du avslutter kronikken med å si at to unger aldri er like. Det er rett nok det, derfor bør skolen kunne sette seg ambisiøse mål for alle elever, ikke bare de svakeste (som per i dag forventes å ha størst fremgang) og de middels flinke elevene. Det må være lov å forvente av skolen at den også kan gi utfordringer også til de sterkeste elevene, noe den offentlige skolen per i dag ikke makter overhodet. Ingen ser heller på dette som et problem i dag, idet idealet stadig er ”likhet”.

    Lik

  2. først av alt: du har en god blogg, du formidler enkelt og jeg er imponert over nivået du har holdt siden du startet. Gode grunner til å følge bloggen din med andre ord.

    så til dette innlegget: I ditt svar til Kristin Clemet forholder du deg til hennes innlegg som om hun mener det er bra med hyppig skifte av skoler. Det har hun ikke tatt til ordet for, bare at det er bra om det er lettere å skifte skole enn i dag. Du ilegger henne dermed meninger hun ikke har. Slik slipper du å forholde deg til det hun faktisk tar opp, og det får å få dine egne meninger til se bedre ut uten at trenger å gjør en reel vurdering av enhetsskolen opp mot mulige alternativer.

    Lik

  3. I dag teller det ikke hva læreren innehar i form av kunnskap om emnet sitt. Det er antall studiepoeng på høyskolen som blir vurdert i ansettelser. En allmen utdannelse på en middels god høyskole gir ikke en automatisk god læring i alle fag. Nei, her må tanken om opplæring endres. Vi trenger flere kunnskapsrike lærere som kan sitt fag, og ikke flere almennlærere. En undervisning med mangfold er viktig for å ikke stenge noen ute. Forresten, det er bra at noen gir Klemet ris… Ingen på det kunnskapsrike dep har noensinne kunne forklart hvorfor de har kuttet ned på praktiske fag. Er det å tenke på mangfoldet? – Musikklærer

    Lik

  4. PS! Konkurranse er ikke noe godt grunnlag for vekst i skolen. Private og offentlige trenger ikke å konkurrere, men bidra sammen i mangfoldet, i det samme mangfoldet som elevene innehar. Skal motiverende læring (glede) bli erstattet av konkurranse?

    Lik

  5. Det er viktig å gi hvert barn en oppfølging i forhold til deres ståsted.

    Jeg er mest bekymret over den store forskjellen mellom gutter og jenter i forhold til leseferdighet. Forskning, gjennomført i england, viser at feil innlæringsmetoder brukes i viktige fag som lesing som gjør at gutter blir tapere i skolen – og de barna som ikke får støtte hjemme. Dette skulle vært en viktig sak for SV med sitt motto: Ulike mennesker. Like muligheter. Lærerutdanningene har ikke klart å få med seg hva forskning viser er den beste metoden – uten tvil fokus på bokstav-lyd.
    Vi ha mye klarere fokus og ikke minst bruke riktige metoder i viktige fag som lesing. Når man ser hvor viktig sosio-økonomiske status i hjemmet er for skoleprestasjoner – er det klart en falliterklæring for skolen. Dette må SV rette på.

    Lik

  6. Den engelske Dr Bonnie Macmillan mener at årsaken til dårlige resultater hos gutter er læringsmetoder som brukes i leseopplæringen. Undersøkelser blant elleveårige (1957) og åtteårige (1986) engelske skolebarn viste ingen kjønnsforskjeller i forhold til leseferdigheter. Hvorfor var det ingen signifikante forskjeller mellom gutter og jenter for tyve og femti år siden? Da brukte man en læringsmetode som i hovedsak fokuserte på å oversette bokstav til lyd. Leseopplæringen begynte med bokstav – og lyd assosiasjon. Ved denne aktiviteten stimuleres først høyre hjernehalvdel (bokstav identifisering), med forbindelse til venstre hjernehalvdel (lyd) via corpus callosum (hjernebroen). Dette blir fulgt av lesing av enkelte ord og tekster som består av lett gjenkjennelige ord.
    ‘The ‘zero’ instructional sequence …: letter identification, letter-to sound translation, blending of sounds, a pronounceable word arrived at, and its meaning accessed from memory’ (Dr Bonnie Macmillan, 2004)

    Forskning viser at bokstav – lyd kunnskap er den mest avgjørende faktoren for tidlig lese suksess. I dag bruker man en tilnærming som beskrives som ”blanding av metoder”. Denne ”litt av hvert”- blandingen kjennetegnes ved at barna introduseres for bøker fra begynnelsen av leseopplæringen. Tiden er ofte brukt på å gjette ord ut i fra bilder; å lære utenat ord og setninger som visuelle enheter. Ved bruk av denne tilnærmingen i leseopplæringen blir resultatet at gutter mislykkes sammenlignet med jenter. Denne metoden resulterer i alvorlig retardasjon av utviklingen av venstre hjernehalvdel, likeledes som den bremser veksten av nødvendige nevrale forbindelser fra høyre til venstre hjernehalvdel; dette gjelder begge kjønn. Som følge av kjønnsmessige forskjell hva gjelder høyre og venstre hjernehalvdel er gutter mer sårbare for denne ’lærer diskriminerende påvirkning’.

    Lik

  7. Det slår meg av og til hvor distansert og passiv læringa i skolen kan være. Fra tidlig barnsben av lærer barnet seg naturlig å herme, og kan ved aktiv lytting oppfatte både rytme, tonehøyde og trykk m.m. Denne formen for «audiovisuell» kommunikasjon er ofte toveis med foreldrene. I skolen lærer man seg ofte å sitte stille (passivt motta) for å bli fortalt når man skal respondere. Det naturlige ville vært å delta mer aktivt i kommunikasjonen. Ville ikke musikk og andre «kreative fag» vært ganske håpløs uten å kunne kommunisere?

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s