Unesco

I dag var eg på det første møtet i den nye UNESCO-kommisjonen i Noreg. UNESCO er ein FN-kommisjon som mange kjenner, mellom anna for arbeidet med å ta vare på verdsarven. Den er også viktig i arbeidet med utdanning. Tusenårsmålet om utdanning til alle er ein sentral del av arbeidet. Noreg har sin eigen nasjonale kommisjon, med Vigdis Lian som ny leiar. Dei skal rådgje regjeringa, men er samstundes uavhengig.

Det bar vidare til UNIO-konferanse med partidebatt. Finanskrisa var naturleg hovudtema. UNIO er ein viktig samarbeidspartnar for meg, det er den nest største hovudsamanslutninga i arbeidslivet. Utdanningsforbundet er med der. UNIO organiserer mange av dei som får den norske velferdsstaten til å gå rundt: Lærarar, sjukepleiarar, politifolk. Grupper med høg utdanning men ikkje like høg løn.

I morgon presenterer vi resultata frå den såkalla TIMMS-undersøkinga. Det er ei internasjonal undersøking som samanliknar elevar sine dugleikar i mattematikk og realfag. Det er mykje, ja det meste, av det som skjer i skulen som ikkje kan målast. Ofte stikk det målbare av med merksemda, utan at det treng å vere det viktigaste – eller om vi veit om vi måler det riktige.

Dugleikar i realfag er viktig. Det er viktig for elevane, for arbeidslivet og for vår evne til å løyse problem til dømes klimautfordringane. Det blir spennande å presentere resultata.

2 tanker på “Unesco

  1. Man må ikke glemme i disse realfag tider, at en verden uten estetikk forandrer ikke «løp å kjøp» samfunnet. Vi har skapt oss en «lykkerus» ved å kjøpe alt i stedet for å skape i mange tilfeller. Arven fra våre forfedre som ofte skapte et utrolig godt håndverk med identitet glemmes, og erstattes delvis med kjappe løsninger uten varig verdi (plastikksamfunnet). Estetiske og praktiske fag gjemmes og mister fokus i den offentlige skolen. Elevene ser ut til å droppe estetiske fag og linjer legges ned. Klima handler også mye sunne verdier og fornuftige verdivalg, så derfor blir estetikk veldig viktig. (Vi henger noe bakpå med forståelse her også…). En helhetlig læring med innhold av kunst og musikk ser ut til å drukne enda mer til fordel for realkompetanse satsinga. Vi har en tendens til å ta fra det ene og gi, men i virkeligheten trenger vi en utstrakt breddeforståelse.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s