Marit Breivik – idrettsleiar 2.0?

Noreg vann ein ny finale i kvinnehandball – til trass for piping mot slutten. Ein av grunnane er Marit Breivik. Eg har møtt ho nokre gongar i samband med at ho leiar ei rådgjevingsgruppe for å få til betre fysisk aktivitet i skulen, ikkje berre meir tid til fysisk aktivitet. Ho gjer eit utruleg reflektert og godt inntrykk, og resultata henna som trenar er fascinerande.

Det er så vidt eg kan kome på i farten tre norske trenarar som har utmerka seg med stor suksess i lagidrettar. Egil Drillo Olsen, Nils Arne Eggen og Marit Breivik. Dersom du ser bort frå at dei openbart er dyktige og at alle tre står til venstre, synest eg det er slåande kor ulike dei kan verke som leiarar.

Olsen og Eggen var opptatt av systemet, spelestilen. Dei valde spelarar ut frå systemet, og drilla dei til disiplinert å følgje det. Spelarane var komponentar i eit heile, der heilskapen var betre enn summen av spelarane. Å ikkje følgje spelestilen framstod som den verste form for synd.

Breivik vektlegg at spelarane sjølv må ta avgjerdsler om korleis laget skal spele. Dei må diskutere seg fram til ein strategi – ikkje få den tredd nedover hovudet. Under kampen må spelarane også stå fram og ta vanskelege avgjerder sjølv.

Det er sjølvsagt sterke element av struktur i alle gode lag, så dette er stilisert. Det er også dette, men likefullt: Drillo sin leiarstil og filosofi minner meg om ein tradisjonell organisasjon frå manuelt arbeid, til dømes tungindustrien. Store skilje mellom leiing og tilsett, funksjonar viktigare enn personar, avgjerdslene vert tekne av leiinga. Breivik sin kan minne meir om ei kunnskapsbedrift med små skilje, stort ansvar på den enkelte og kollektive prosessar mot avgjerdsler.

Inntrykket mitt er at Breivik førebels er eit unnatak i idretten, som i store delar av samfunnet elles. Kanskje representerer ho idrettsleiaren 2.0? Noko seier meg at dei fleste leiarar har enormt å lære av ho.

Én tanke på “Marit Breivik – idrettsleiar 2.0?

  1. Ja, Bård Vegar, hun er en unik leder. Artig at du også har lagt merke til henne på samme vis. Jeg tror nøkkelen til suksessen hennes er at hun har forstått hvor viktig er at de hun «leder» deltar på flest mulig plan. Etter det jeg har forstått av tidligere intervjuer, stiller hun krav til «flokken» sin ikke bare når det gjelder fysiske prestasjoner, men også i å komme med ideer til nye taktikker, ledelsen i seg selv, og til å stå for ivaretagelsen av hverandre. Jeg tror få utøvere fra andre land enn de nordiske ville klare å fungere særlig bra under hennes ledelse, ettersom det er en tradisjon for at ledere skal fortelle utøveren hva denne skal foreta seg. Den klassiske autoritetstro, med andre ord. Når lederen viser seg å ikke være autoritær, men nokså lite synlig som leder, og bare initierer der det trengs/ der prosessen stopper opp, blir utøveren usikker, fordi det ikke er tradisjon for at individet tar og gis ansvar. Slik sett stiller hun formidabelt mye høyere krav til sine spillere, enn for eksempel sin russiske kollega, hvis strategi kan se ut til å være at individet mer eller mindre skal fratas sin integritet (godta lederens grove sjikane uten protest og dermed utslette sitt eget selv), og bare bli en stilltiende del av det fysiske maskineriet. Hadde russeren over natten overtatt som trener for de norske håndballjentene, ville de etter få treninger spikret ham opp i nærmeste stolpe, evt. spist ham til middag. De norske utøverne er alle individer som VIL noe, og som gis lov til å ville noe. 30 hoder tenker bedre enn ett.
    Og for å komme i det politiske hjørnet igjen, Bård Vegar, så er det ikke bare håndballjentene som lykkes med en slik oppskrift. En rekke mindre norske bedrifter får til det samme, og produktene blir av høy kvalitet. Det er selvfølgelig vanskelig å komme utenfra og inn i et slikt samfunn, der kravene til individenes deltagelse og ansvarstagen er så store. Når man fra sin egen kultur bare har fått med seg en ytre styring, og ikke har fått etablert en indre styring, faller man fort igjennom. Dette ble visst langt, håper du tar deg tid til å lese det.

    Kameratslig hilsen (-kan jeg skrive det?)Sigurd Bjørtvedt

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s