IKT i skulen

Abelia har presentert ein rapport om rikets tilstand mht IKT i norsk skule under headinga. Rapporten er ein gjennomgang av måla for Program for digital kompetanse som Rambøll Management har gjort for Abelia.

 

Hovedbiletet er at norsk skule har god infrastruktur, medan det går saktare med å oppfylle dei andre måla. Den same situasjonen er mange andre land i. Vi har eit stykke veg å gå før vi kan seie oss nøgd med vår evne til å bruke IKT for å betre læringa i skulen. Det tek tid å endre praksis slik at vi tek i bruk det IKT kan tilføre skulen.

 

Men: Vi gjennomfører no ei satsing som rapporten ikkje fangar opp, heller ikkje denne artikkelen i dagens Aftenposten.

 

ITU Monitor 2007 viser ein auke i bruk av IKT, og tilgangen på digitale læremiddel blir betre. Både offentlege og private aktørar satsar offensivt her. Internasjonale undersøkingar viser at norske lærarar er motivert for å heve kompetansen sin i bruk av IKT.

 

Stortingsmeldinga om kvalitet i skulen inneheld viktige tiltak som går vidare:

 

Vi lagar eit Senter for IKT i utdanninga som skal gje støtte til norsk skule når det gjeld bruk av IKT i faga.

 

Vi skal lage retteleiande kvalitetsprinsipp for digitale læringsressursar, slik at det vert lettare for utviklarar og lærarar å få fram og ta i bruk dei gode ressursane.

 

Vi har bestemt at digitale ferdigheiter må integrerast i etter- og videreutdanning i fag. Digitale ferdigheiter skal også ha ein meir sentral plass i den nye lærarutdanninga som vert presentert på nyåret.

4 tanker på “IKT i skulen

  1. Gratulere med gårsdagen Bård.
    Den digitale satsinga i skolen virker veldig ujevn ja. Aldri har vel bruken av papir vært større. Hadde man investert i digital tavle (delvis innelåst utstyr), da kunne vel papirbruken reduseres betraktelig.

    IKT som teknisk skapende læringsverktøy innen Musikk og K&H er ofte nedprioritert (lik O) på de skolen jeg har vikariert på. Her er det egentlig uhorvelige muligheter til å engasjere de aller fleste til å kreere. Har ikke noen tro på kjappe endringer på dette området når budsjettpostene for kreative fag blir bortprioritert. Skal det ta en generasjon eller to før endringer trer i kraft mon tro? Nei, dette kan ikke overlates til den enkelte skole når ujevnhetene er så store. Norsk skole må bygges med mulighet for fornybare læringsmetoder og prioriteringer, hvor avstand mellom lærer og elev ikke blir for stor.

    Lik

  2. Sukk. Kan du ikkje gje oss elevar kvart vårt leiketøy i staden? Så har vi i alle fall heilt klart for oss kva det faktisk er styresmaktene bruker tid og pengar på.

    IKT-kompetanse er noko alle fint kan lære heime (eller hjå vener, eller på biblioteket), eventuelt kan du fikse frivillege datakurs på skulane på ettermiddagen. Poenget er at det ikkje er vits i å få tusenvis av lærarar til å prøve å lære bort eit stoff som ni av ti elevar kan vesentleg betre enn læraren sjølv. Kva er det eigentleg dei skal lære? Å skrive i Word? Trykke på bokstavane på tastaturet? Sende e-post? Søkje i Google?

    Sjølvsagt kan skulane ha datarom og mediatek med god tilgang på digitale hjelpemiddel som elevane kan bruke til prosjektarbeid, finne bakgrunnsinformasjon, og så vidare. Men at det skal vere eit mål i seg sjølv at elevane skal bruke mest mogleg IKT, det kan eg ikkje skjøne. Med mindre det er eit mål av norske elevar skal vere verdas beste i minesveipar, då.

    Lik

  3. Det er godt å se at IKT tas på alvor. Det er enorme læringsmuligheter som ligger i IKT, men som lærere ikke oppdager av seg selv bare ved at utstyret plasseres i klasserommene.

    «Ed» skriver at man burde investert i digitale tavler – men min erfaring er den samme på det området: skolene kjøper digitale tavler, men gir ikke lærerne rom for kompetanseutvikling knyttet til didaktisk bruk av den. (For eksempel finnes det jo mengder av gratis matematikkprogrammer som visualiserer matematikken, og som kan brukes direkte på disse tavlene, men som lærerne ikke vet om.)

    Innlegget til «Oslo-elev» er vel symptomatisk: han har forstått det slik at IKT i skolen dreier seg om at hjelpesløse lærere prøver å lære elevene ting som elevene kan lære seg selv. Det er nok en del av det – så lenge den didaktiske biten blir borte, får ikke lærerne koblet IKT’en til fagene sine, og elevene opplever ikke at de lærer mer matematikk, geografi og så videre av at IKT er i skolen.

    Jeg er spent på hvordan IKT skal få «ein meir sentral plass i den nye lærarutdanninga». Er det nye, vakre formuleringer eller mer forpliktende tiltak – som å legge IKT-målene inn i det obligatoriske 60 sp-faget som til nå har hatt navnet pedagogikk?

    Lik

  4. Jau, men vel så viktig er det at eg ikkje forstår kva for IKT-kompetanse vi skal få av denne satsinga. Skal vi lære å lage semantisk korrekte tekstdokument? Lære å setje opp avanserte rekneark som kan brukast til lønsutrekning for ei middels stor verksemd? Lære å programmere nye program som kan minke skattenivået, reversere global oppvarming og rekne ut løysinga på kreftgåta? Vel kan det vere praktisk, men det får vere grenser for kor mange skuletimar som skal gå med til å lære opp elevar til å bli dataspesialistar. Dei fleste treng å kunne tekstbehandling, googling og å lese e-post. Det går fint an å lære seg utan å fjerne papiret frå skulekvardagen.

    Det blir for dumt når Abelia skal få bestemme kva som skal vere målet med skulen og opplæringa. Dei arbeider for sine eigne interesser, og det er «fair enough», men det som er mest ideelt for Abelia er ikkje nødvendigvis mest ideelt for elevane eller resten av samfunnet.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s