Kompetansekrav til lærarar

Dei fleste norske lærarar er flinke og fagleg sterke. For å vere ein god lærar må du både ha fagleg kunnskap om det du underviser og evne til å formidle det. Du kan vanskeleg bli ein dyktig lærar utan begge deler.

Vi veit at ein god del lærarar ikkje har fordjuping i faga dei underviser i. Det er bakgrunnen for at vi i 2009 for første gong etablerer eit varig system for vidareutdanning for lærarar og andre viktige tiltak retta mot lærarane. Vi skal også legge fram forslag om ei ny lærarutdanning om kort tid.

Eg vurderer også om vi bør stille krav til fagleg kompetanse for lærarar som underviser i grunnskulen, slik det er presentert på NRK radio i dag tidleg. Innslaget og nettsaken kan

For det første vurderer vi det. For det andre kan det i prinsippet vere i alle fag på alle trinn, men det er mest aktuelt på ungdomstrinnet. Vi har allereie slike krav til lærarar i norsk, matte og engelsk på ungdomstrinnet. Utfordringa som møter deg som lærar er særs ulik frå ei ny gruppe 1.klassingar til å vere mattelærar for 10.klasse. Mykje er sjølvsagt det samen, men det første krev evne til innlæring av grunnleggjane dugleikar, særleg stor sosial kompetanse og behov for å vere mykje med elevane i mange fag. Det siste krev stor fagleg kompetanse og evne til å formidle eit krevjande fag. Difor er fagkompetanse særleg viktig på ungdomstrinnet, medan allmennkompetanse er viktigast på byrjinga av barnetrinnet. Og difor vurderer vi å innføre kompetanse krav for å undervise i fag, i første rekke på ungdomstrinnet.

Så kjem eg om kort tid tilbake med konklusjonen frå Regjeringa!

12 tanker på “Kompetansekrav til lærarar

  1. Dette er litt bekymringsfullt. Riktignok er jeg enig i at kravene til kompetanse i faget er annerledes og muligens høyere på ungdomstrinnet, men samtidig skurrer det at det skal være mulig å være for eksempel matematikklærer på barnetrinnet uten å ha hatt matematikk i utdanningen i det hele tatt.

    Derfor tenker jeg at kompetansekravene på barnetrinnet kanskje burde være lavere (i antall studiepoeng), men likevel til stede. Naturfaglærere uten kompetanse i naturfag har fått mange elever til å tro på mange rare ting, og kunst- og håndverklærere uten egne ferdigheter har gitt mange elever avsmak av faget.

    Lik

  2. Tilbaketråkk: Solhjell fører Clemet-politkken vidare « Jazzyhal

  3. … umm… det fins ikkje kompetanse-krav allerede? Det er vondt å tru for å vere ærlig. Koss i alle dager skal ein klare å få elevane interesserte i eit fag som det er stor sjanse for at læraren knapt er sikker på?

    Lik

  4. Et glimrende forslag som bør gjennomføres så fort det er råd og med så stor kraft og konsekvens som mulig. Mangelen på faglig fordypning hos lærerne er norsk skoles største svakhet, og forklarer de svake internasjonale resultatene i PISA, PIRLS og TIMMS som endelig har fått oss til å våkne.

    Jeg har erfaring som forelder, lærer og sensor på UiO hvor jeg møter sluttproduktet av det norsk skole leverer. Vi har tre barn og har nylig flyttet hjem etter fire år i utlandet. To av barna våre rakk skolestart på norsk skole før vi dro. Jeg har følgende observasjoner jeg gjerne vil dele.

    De internasjonale testene forteller hele sannheten om norsk skole. Den er uakseptabelt faglig svak. Vår eldstemann, som var ferdig med tredje klasse, falt helt i gjennom i utlandet i matematikk og naturfag. Internasjonale skoler er vant til å takle elever som ikke kan engelsk, men de var ikke vant til å takle elever som ikke beherske matematikk i det hele tatt. Og de hadde elever fra over 40 land! Vår eldstemann hadde fått sjansen til å lære tregangen før han dro: Resten av verden hadde fått sjansen å lære til hele den lille multiplikasjonstabellen. Og sånn var det på område etter område. Vi er moderne foreldre som vet at norsk skole er svak, så vi hadde gjort hva moderne foreldre må gjøre: Overtatt undervisning selv. Barna til dem som ikke greier det, faller gjennom. Norsk skole er nær sisteplassen når det gjelder sosial utjevning, og lavt faglig nivå er grunnen. Den fella unngikk vi: Barna våre kunne lese og skrive ganske bra, før de begynte på skolen. Men matte hadde vi ikke tenkt på, og det er tross alt grenser for hva man greier å kompensere for. Hører du, Bård Vegar! De ressurssterke faller gjennom når de bare har norsk skole å hjelpe seg med. Se på resultatene i TIMMS i 8. klasse. Norge er landet uten elever på avansert nivå i matte og naturfag. Her har vi en unik posisjon. Det er pinlig.

    Hadde vi hatt lærere med noen form for eget grunnlag i matematikk, hadde det aldri sunket så lavt som det faktisk har. Vår datter som tok første klasse om igjen i utlandet – og fikk dermed en naturlig faglig progresjon – hadde ingen slike problemer. Vel tilbake i Norge igjen, etter å ha gått rett fra fjerde til sjette klasse, som er hennes norske klassetrinn, fikk hun en test. Jeg siterer direkte : Det var dritlett!

    Du har flere ganger sagt at status til lærerne må opp. Jeg tror ikke at vi kan vedta at slik skal det være. Hva tror du foreldre som meg tenker når de møter lærere som ikke behersker det de underviser i? Tror du vi tenker at denne personen må vi virkelig respektere? Hva tror du vi tenker når vi påpeker elementære språkfeil i oppgaver, spørsmål og kommentarer, og får ubekymrede svar tilbake at det skal de jammen se nærmere på. Det er ikke så mye det at de ikke vet som det at de ikke vet at det pinlig å ikke vite. Faglig fordypning er avgjørende for status. Du kan glemme all respekt så lenge læreren ikke er den som kan.

    Da norsklæreren vår flyttet hjem på kort varsel rett før jul, måtte jeg steppe inn et halvt år. Hun beskrev seg selv som en ”lavpress-lærer med spesialutdanning i musikk.” Da jeg skulle begynne, var vi ferdig med innholdet i læreplanen. Jeg hadde et halvt skoleår til å drive med alt mulig annet. Jeg er sjokkert over hvor lite det er meningen at barna våre skal lære; dette var annen- og femteklasse.

    Som sensor på UiO opplevde jeg rundt år 2000 noe nytt. At svake studenter skriver dårlig, er ikke overraskende. Men da kom det sterke studenter som hadde problemer med å skrive godt! Det er altså mulig for oppvakte mennesker å gå tretten år på norsk skole uten å beherske det elementære.

    Jeg tror jeg skjønner tankegangen med å trekke frem det positive ved norske lærere. Ros er et mer effektivt middel enn ris. Men hvis du begynner å tro på for mye på det selv, risikerer du å bli en ineffektiv kunnskapsminister. Norsk skole er faglig svak fordi vi har alt for mange faglig svake lærere. Ja, det er sant, jeg har møtt to faglig sterke norske lærere i løpet av mine barns skoletid. De var begge over seksti år. Grunnen til at innføringen av tester i Osloskolen har gitt så gode resultater, er ganske enkelt den at norsk skole mistet faglig dyktighet av syne. Testenes hovedfunksjon er å minne om at det var kunnskaper i norsk, engelsk, naturfag og matte vi skulle formidle. Land som Finland som har lærere med fagspesialisering fra Universitetet, får gode resultater uten testing fordi lærerne har sin identitet knyttet til faglig kompetanse og dermed mister de ikke kunnskap av syne slik som vi har gjort.

    Lykke til med initiativet! Men det er ikke nok. Mitt råd er: Gjør det så fort som mulig og med så stor kraft som mulig. Det er det mest effektfulle enkelttiltak for å heve nivået på norsk skole. Hvis ikke kommer vi fortsatt å få internasjonale resultatene som plasser i gruppa ”signifikant under gjennomsnittet”. Min erfaring er at dette er helt riktig vurdering. Det er ikke akseptabelt.

    Lik

  5. Jeg ser du vil vurdere å stille strengere kompetansekrav i alle fag i hele grunnskolen. I den forbindelse håper jeg også konsekvensene for skolestørrelser vil bli vurdert. Det er av stor betydning for folkehelsen i Norge at det faktisk er slik at flertallet av barn og unge kan gå eller sykle til skolen isteden for å bli kjørt eller ta buss. Den daglige aktiviteten dette gir gjør så langt jeg har kjennskap til at norske barn får vesentlig mer daglig bevegelse enn barn i land der skolene er større og de må reise på andre måter.

    Lik

  6. Jeg er (en nokså ung) lektor i den videregående skole og tilhører således den lærertypen i Norge med størst faglig fordypning. Jeg er helt enig i synspunktene til expat i kommentaren ovenfor, men jeg tror ikke de svake resultatene i de internasjonale skoletestene bare skyldes svake lærere med dårlige kunnskaper i de fagene de skal undervise i. Jeg tror svært mye skyldes holdningene vi har i Norge til skole og læring, og kanskje er det her vi skiller oss mest fra de landene som skårer høyt. Jeg har selv bodd i utlandet, nærmere bestemt Belgia, og sett hvordan de der stiller faglige krav til elevene fra de er ganske små. Allerede etter første klasse har man flere «eksamener», tester, for å sjekke hvor de ligger. Hos oss har læringstrykket vært altfor lavt, og i de laveste trinnene har man hatt størst fokus på trivsel og på at barna skal føle seg trygge. Selvfølgelig er dette viktig, men man kan jo stusse litt når man sitter på foreldremøte og læreren nesten unnskylder at hun også må drive litt undervisning: «stakkars, de er jo så små, jeg synes så synd på dem når de må sitte der bøyd over oppgavene sine når de heller burde vært ute og lekt». Og dette synes å være holdningen langt opp i trinnene: «vi kan ikke belaste elevene for mye med skole og læring, da blir de så slitne».

    Når elevene kommer til videregående skole, mangler de ofte mye av den helt elementære kunnskapen som man erverver seg gjennom pugging og terping (eksemplevis innenfor grammatikk), antagelig er det fordi man ikke har ønsket å belaste eleven med denne type arbeid. Mange av de pedagogiske ideene som rådet på 90-tallet dreide seg om lekende læring, og man arbeidet etter et grunnsyn om at læring må være gøy. Men dessverre er det slik at det aller meste av læring er tungt og mange ganger kjedelig arbeid, det blir først morsomt når du har nådd et stykke opp i læringstrappen. Dette må vi våge å si til elevene.

    Kort oppsummert mener jeg at vi må øke læringstrykket, øke progresjonen, sette tydelige krav, gi klare tilbakemeldinger dersom eleven ikke har nådd læringsmålene (det har jo lenge vært slik at man knapt fikk lov til å si at en eleven gjør feil, man skal jo alltid gi ros og positive tilbakemeldinger) og tore si at læring er hardt arbeid.

    Lik

  7. Hei!

    Dette forslaget om å gi skolen et løft, er uten tvil fremmet med gode hensikter, i beste SV-stil. Som elev ved vgs ser jeg at lærere med manglende kompetanse ofte blir usikre, og dermed dårligere både faglig og pedagogisk i sin undervisning. Jeg har et raskt spørsmål til deg når det gjelder dette forslaget, selv om det fortsatt vurderes.

    Lærere er dårlig betalt og det er mangel på de. Vil ikke et slikt forslag, kun gjøre at det blir færre som ønsker å bli lærere? Dermed gjøre at man får få veldig gode lærere, fremfor mange «nokså gode»?

    Takk.

    Lik

  8. Jobber som lærer i undomskolen. Skoen for skolen trykker nok mest her: Alle reformene som de ulike ministerne har tredd nedover skolene de siste 20 årene. Lærerne er trøtta va disse. Alt for mye ENERGI har gått til å sette seg inn i reformer, og tatt bort glød og energi som skulle være rettet mot elever!! Snakk om inkompetanse hos politikere. «Min reform» er viktigere en å lytte til bhovene fra lærene. Hva med å skaffe politikere og ministere med KOMPETANSE på skole og undervisning. Kunne ikke dette vært en god start. Det er ikke læernes kompetanse som er problemet. Å hevde det er å skyve ansvaret FRA seg selv. Snakk om å bomme nok en gang! GI OSS TID OG RO TIL Å UNDERVISE og være SAMMEN med elevene!

    Lik

  9. Tilbaketråkk: Et fornuftig utspill fra Solhjell - Den Ukentlige

  10. Mange setter sin lit til at den beste kompetansen i livet får man fra skolen. Dette er vel først og fremst forbeholdt teoretiske fag. Praktiske fag (som kunst og musikkfag)er noe man ofte starter med å tillegne seg utenom skolen. For å undervise i praktiske fag bør man se på fagpersoner i helhet, og ikke telle kun studiepoeng. Jeg kjenner flere som har master-grad som vil fungere dårlig som lærer. Uansett, jeg er enig i at allmennutdanning og dens formål må endres til fordel for hevet kompetanse i fagene. Regn da ikke på antall studiepoeng som eneste løsning på problemet, men se også på den helhetelige kompetansen læreren kan inneha. Å få utvidet perspektivet til de som ansetter er vel også viktig, for å få rett person på rett plass. For mye tilfeldigheter i dag.
    Fag = håndtverk = en livstil

    Lik

  11. PS! Mange lærere virker å ha lite praktisk erfaring og kompetanse i musikk og K&H. Musikk og K&H er faktisk like viktig på barneskolen som på ungdomstrinnet. Tenkte at noen enda ikke har forstått det.

    Lik

  12. Eg er heilt eining i at det bør bli stilt sterkare krav til læraranes kompetanse. Eg husker sjølv då eg gjekk på skolen, kor stor forskjell det gjorde om læraren viste litt ekstra interesse for faget han eller ho underviste i. Alle mine favorittlærarar har vori det fordi dei har vært gode, engasjerte, fagleg sterke og pedagogisk sterke lærarar. Men eg trur ikkje berre det med gode lærarar baserer seg på god kompetanse. Når ein som lærar underviser i eit fag som han eller ho finn personleg interessant så smittar dette over på elevane. Samtidig har vi den motsette effekten som kan øydeleggje faget for elevane. Som lærarstudent vet eg kor tungt det er å motivere seg for undervisning i fag som ikkje engasjerar meg. I desse faga greier eg heller ikkje tilegne med den kunnskapen eg burde hatt. I timane eg undervis kan eg då merke at elevane ikkje er så engasjerte og frampå som eg merker at dei er når eg underviser i eit fag eg interesserar meg for.
    På grunnlag av dette trur eg at den nye lærarutdanninga er heilt glimrande. Ikkje berre får lærarane betre kompetanse i dei faga dei skal undervise i, men dei får også undervise i dei faga dei sjølv interesserar seg for. Ein interessert, engasjert og fagleg sterk lærar får lettare engasjerte og lærevillige elevar.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s