Svar på kompetansekrav

Fleire har posta reflekterte og ikkje minst engasjerte innlegg om dette. Dei viser også at det er mange omsyn ein må ta når vi skal lage eit slikt regelverk, akkurat som ein skulesjef eller rektor har mange omsyn å ta når ein skal sette saman staben sin.

Grunnen til at eg ser på kompetanskrav for lærarar er at vi veit at om lag 40% av lærarane i Noreg underviser i fag utan å ha formell kompetanse. Samstundes veit vi at formell (og annan) kompetanse spelar ein rolle. Ta fag som matematikk eller kunst og handverk; Eg vil tru mange kan sjå at det i desse faga er viktig å ha store kunnskapar om det ein skal lære bort.

Bjørn spør om det ikkje er viktig å ha slik fagkunnskap på barnetrinnet? Jo, det er det. Sjølv om det er stor skilnad på korleis ein underviser 6-åringar og 15-åringar – og kanskje nokre fagskilnadar. Vi må difor sikre kompetansen på ulike vis. I dag vert jo det først og fremst gjort ved at sentrale fag er obligatoriske i lærarutdanninga. Eg vil likevel hevde at det at ungar må kunne forhalde seg til få personar i den første skuletida er ekstremt viktig tidleg på barnetrinnet.

Veslemøy tek opp at vi må ta omsyn til størrelsen på norske skular. Det har ho heilt rett i, det må framleis vere mogeleg å drive dei mange små skulane våre. Det er særleg på barnetrinnet det er mange skular, det må vi ta omsyn til når vi vurderer kompetansekrav.

6 tanker på “Svar på kompetansekrav

  1. Som lærerutdanner innen matematikk synes jeg det er naturlig å skjelne til de grunnleggende ferdighetene (å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy) og å se om det kunne være mulig med kompetansekrav knyttet til begynneropplæringen innen disse emnene – altså først og fremst matematikk og norsk.

    Det er et faktum at mange lærere i norsk barneskole underviser matematikk uten å ha matematikk i sin utdannelse – på grunn av den ulykksalige perioden da matematikk ikke var obligatorisk i lærerutdanningen. Dette kan bare rettes opp ved å kombinere kompetansekrav med videreutdanning av lærere.

    Nok om min syke mor i denne kommentaren… Jeg har skrevet et nytt blogginnlegg i min blogg som utdyper mitt syn på kompetansekrav i grunnskolen.

    Lik

  2. Jeg synes denne debatten om økt kompetansekrav er både viktig og interessant. På en måte henger den kanskje sammen med det arbeidet som allerede er godt i gang med å reformere den norske lærerutdanningen også.

    Som Bjørn peker på, tror jeg også at det vil være viktig å fokusere på økt kompetansekrav ikke bare på ungdomstrinnet, men «over hele fjøla». Samtidig må jeg jo si at det er noe litt typisk politisk ved å bestemme seg for at en skal øke kompetansen og heve kompetansekravene for lærere i skolen. Noe jeg av og til savner i denne debatten er hva som skal være INNHOLDET. Hva slags kompetanse er det læreren faktisk trenger for å bli en god matematikklærer for eksempel? Når en snakker om økte krav for lærere på ungdomstrinnet, men kanskje ikke på barnetrinnet, så aner jeg en underliggende oppfatning av at det trengs mer kunnskap eller høyere kompetanse for å undervise på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Det vil jeg si meg uenig i! Det er ingen tvil om at en elev på ungdomstrinnet skal lære for eksempel matematikk som ligger på et litt mer avansert nivå enn det elever på barnetrinnet jobber med, så sånn vil kanskje innholdet i lærerens kompetanse være litt annerledes. Samtidig vil jeg hevde at utfordringene kan være minst like store selv om det matematiske innholdet elevene skal lære er på et annet nivå. Det kan være like utfordrende å hjelpe elever på barne-/mellomtrinnet å få en god forståelse for brøk og desimaltall som det kan være for en elev på ungdomstrinnet å få en god innsikt i Pythagoras læresetning for eksempel. Du må som lærer ha innsikt og kompetanse som dreier seg om langt mer enn bare å beherske denne matematikken selv. Det kan for eksempel dreie seg om kompetanse knyttet til vanlige feil og misoppfatninger hos elevene, det kan dreie seg om en fagdidaktisk kompetanse knyttet til hvordan en kan legge til rette for ulike typer læringsaktiviteter knyttet til det ulike matematiske innholdet, bruk av ulike typer konkretiseringsmateriell, IKT-verktøy osv. Derfor vil jeg absolutt si at det bør være økte krav til kompetanse på alle nivå, selv om dette i praksis kan være problematisk å innføre som mange hevder. Men poenget mitt er altså at jeg synes en i denne sammenhengen også bør ta opp en diskusjon om innholdet. Ett år med ekstra studier i et fag trenger ikke nødvendigvis føre til at en blir en bedre lærer. Det har også litt (eller ganske mye) med innholdet i dette ekstra året.

    Nå har jeg brukt matematikk som eksempel fordi det er dette faget jeg kjenner best selv, men jeg mener at poenget bør kunne overføres til alle de andre fagområdene også.

    Lik

  3. At kompetansen bør økes blant norske lærere er vel hevet over en hver tvil, men jeg tror at det finnes mer grunnleggende mangler. Dersom du har en gråstein vil ikke den bli en diamant uansett hvor mye du sliper den. Med det mener jeg at det bør vurderes hvem som faktisk innrulleres i utdanningen. I dag er det slik at elever ved vgs gjerne velger sin utdanning blant annet etter de karakterer de har fått. Dersom du har svært gode karakterer er det nesten forventet at du skal studere medisin, økonomi eller spesielle ingeniørutdanninger. Dette betyr at lærerutdanningen ender opp med spesielt interesserte og et utvalg av de «passe flinke». At utdanningsformen inntil nylig hadde svært få obligatoriske fag og forelesninger gjør vel også sitt til å senke kvaliteten på de lærere vi har i dag.

    Når først lærerne har kommet seg gjennom utdanningen og fått seg jobb er det nærmest blottet for krav til kvalitet det de leverer fra seg, og igjen vil det være de særs interesserte som levere god utdanning, mens de som bare er der for å heve lønn ikke tar seg det samme bryet. Å få en lærer oppsagt er jo nærmest umulig dersom de ikke bryter norske lover.

    Kompetansekrav i utdanningen er bra, men dersom det ikke finnes krav etter utdanningen vil det ikke ha særskilt virkning i det lange løp.

    Lik

  4. Det er ingen tvil om at det ville vært en fordel dersom flere av de beste elevene fra videregående hadde søkt seg inn på lærerutdanningen. Jeg har kollegaer som jobber i lærerutdanningen i Helsinki for eksempel, og der er de hvert år i en situasjon hvor bare omkring 10% av de som søker seg inn på lærerutdanningen faktisk kommer inn (og da etter en utsilingsprosess med skriftlig prøve og intervju). Ingen tvil om at det hadde vært drømmen for norske lærerutdannere dersom det hadde vært slik her også. Dette dreier seg veldig mye om en «kultur». I Finland (for eksempel) er det stor status å være lærer, på tross av at lønna ikke er spesielt god. Dermed søker de beste studentene seg inn på lærerutdanningen. Problemet er at uansett hvor dyktig kunnskapsminister Solhjell er så kan ikke han eller noen annen politiker «vedta» at læreryrket skal få høy status i Norge, og at de flinkeste studentene skal søke seg dit.

    Samtidig tror jeg det er litt farlig å skrike alt for høyt om hvor dårlige lærerstudentene er. Jeg har en liten mistanke om at det kanskje ikke vil motivere så mange nye til å søke seg inn på lærerutdanningen.

    Deborah Ball er en av de mest markante forskerne/lærerutdannerne i USA (innenfor matematikk/matematikkdidaktikk, men mer generelt også). Hun var sentral i dette såkalte «Math Panel» som på oppdrag fra presidenten leverte en rapport om matematikkundervisningen i USA i fjor. Hun sier blant annet – i et glimrende foredrag som ligger i sin helhet på Youtube (se http://www.youtube.com/watch?v=oyPk8PocVL4) – noe sånt som at vi trenger veldig mange lærere, og vi kan ikke bare sitte å vente på at de «flinkeste» skal ønske å bli lærere. Å være lærer er et utrolig viktig yrke, og det krever en helt spesielt type kompetanse å kunne undervise f.eks. en elev på 2. trinn i norsk. Oppgaven for lærerutdanningen er å trene opp de studentene vi har til å kunne gjøre en best mulig jobb i læreryrket. Og dette dreier seg om en kompetanse som det går (ifølge Ball) an å trenes opp til. Men det holder ikke nødvendigvis å være flink i matematikk selv for å bli en god lærer! Det er slett ikke sikkert at en med hovedfag i anvendt matematikk fra UiB (eller en annen plass) vil bli en god lærer på mellomtrinnet. Og andre veien er det selvsagt ikke sikkert at en med skikkelig dårlig karakter i matematikk blir en god matematikklærer heller, men poenget mitt (og Balls) er at det dreier seg om at lærerutdanningen skal «trene opp» studentene til å bli dyktige lærere.

    Men dette er jo en stor og komplisert diskusjon, og det hadde selvsagt vært kjekt om en kunne velge og vrake blant studentene, men jeg tror ikke vi må henge oss altfor mye opp i dette «hvis»!

    Lik

  5. Jeg vil si meg veldig enig med Reidar i dette spørsmålet. På den ene siden at vi gjerne skulle hatt flere søkere, på den annen side at vår jobb er å gjøre de studentene vi faktisk har, best mulig.

    Å kalle studentene våre for «gråstein» (slik «Rikssynser» gjør) vil jeg ikke være med på. På de største høyskolene er det langt fra alle studentene som kommer inn – for HiOs del tror jeg prosentandelen ligger på rundt 50. Og jeg ser ganske ofte god undervisning når jeg er ute i praksis for å observere studentene – selv om jeg stort sett ser studenter som er i bare sitt 1. eller 2. studieår.

    Et minst like stort problem som kvaliteten på de nyutdannede lærerne er nok kompetanseprofilen på de som har vært i skolen lenge (hvor en del altså mangler formell kompetanse i fagene de underviser), og ikke minst at mange skoler må ansette ufaglært arbeidskraft i mangel på lærere. Og som vikarer godtar visst skolene nær sagt hva som helst.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s