Lærarkompetanse

Fleire kommentarar kjem inn til mine postar om kompetansekrav til lærarar. Dei fleste støttar tanken, men har ulike innspel. Eg tenkte eg ville gje eit døme frå det nokså omfattande kunnskapsgrunnlaget vi har på dette feltet.

Her er ei (særs) kort oppsummering av ein forskingsrapport som har sett på samanhengen mellom formalkompetanse og elevresultat på ungdomstrinnet. Den er skriven i departementet mitt:

Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU har tatt for seg sammenhengen mellom lærernes utdanning og elevenes læringsutbytte ved norske ungdomsskoler. Studien kobler data om elever og lærere ved samme skole, og ser på sammenheng mellom sammensetning av lærerstaben og elevenes resultater.

Formalkompetanse måles på to måter: etter stillingstype (lektor eller adjunkt) og etter utdanningsnivå (lærerhøyskoleutdanning eller universitetsutdanning). Data om elevenes karakterer til avgangsprøven 2005 og fra de nasjonale prøvene i 2004 er koblet til data om lærerkompetanse på skolenivå. For å analysere betydningen av lærernes formalkompetanse ville det være ønskelig å koble elevenes læringsutbytte til data om den læreren de har hatt. Dette er imidlertid ikke mulig med registerdata slik det foreligger i dag.

 

 

Mange høyt utdanna lærere i Oslo

Det er stor spredning i lærernes formalkompetanse mellom fylkene. Hovedvekten av det pedagogiske personalet på de rene ungdomsskolene har bakgrunn fra en lærerhøyskole, mens 27 prosent har universitetsutdanning. Kompetansen er høyest i ungdomsskoler i Oslo, både målt ved stillingstype og ved utdanningsnivå, og den er også relativt høy i Hordaland, Akershus og Sør-Trøndelag. Hele 14 fylker har under halvparten så mange lærere med universitetsutdanning som Oslo. Formalkompetanse målt ved stillingskategori er lavest i Nordland og andelen med universitetsutdanning er lavest i Finnmark. Store skoler har også flere lærere med høy formalkompetanse enn små skoler.

 

God effekt av lektorer

Forskerne finner en positiv sammenheng mellom formalkompetanse og elevenes karakterer i matematikk til avgangsprøven, og på de nasjonale prøvene på tiende trinn i matematikk og lesing. Det er kontrollert for en rekke skolevariabler og individuelle variabler for elevene, blant annet antall undervisningstimer pr. elev, andelen elever med spesialundervisning og andelen minoritetsspråklige på skolen, samt elevenes kjønn, sosial bakgrunn målt etter foreldrenes utdanningsnivå og innvandringsbakgrunn.

 

Størst effekt i matematikk

Skoler som har mange lektorer, adjunkter med opprykk og lærere med universitetsutdanning oppnår høyere matematikknivå enn andre skoler. Lektorkompetansen har den største positive effekten for skolens resultater på nasjonale prøver i matematikk. Andel lektorer ved skolen slår også forholdsvis sterkt ut på resultater i avgangsprøven i matematikk. Sammenliknet med å ha en lærer som er adjunkt, er resultatet beregnet til å være 0,8 karakterpoeng bedre med en lærer som er lektor. En ”lektoreffekt” på hele 0,8 karakterpoeng er en like sterk sammenheng som effekten av at elevenes mor har høyere utdanning i denne analysemodellen.

 

Man må imidlertid være noe forsiktig når man tolker beregningene på individnivå siden formalkompetansen er målt på skolenivå.

 

Bedre i lesing

Effekten for resultater i lesing på de nasjonale prøvene er veldig lik den forskerne finner for matematikk. Derimot er det bare små effekter av lærernes formalkompetanse for avgangsprøven i norsk (skriftlig hovedmål). Dette kan skyldes at testing av elevenes leseferdigheter og en skriftlig avgangsprøve er svært ulike prøver.

3 tanker på “Lærarkompetanse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s