Kunnskap i krisetid

I dag klokka 16.00 arrangerer vi i Kunnskapsdepartementet eit seminar om finanskrisa vi har kalla kunnskap i krisetid. Det viktigaste spørsmålet vi må stille oss no er dette: Kvar vil vi at Noreg skal vere når finanskrisa er over? Eit svar er at vi må ha meir kompetanse. Vårt seminar handlar om det.

Vi er no midt oppe i ei finanskrise, som gradvis vil gå over til ein nedgangskonjunktur. Vi ser no tydeleg at finanskrisa har slått inn som nedgang i heile økonomien. Prisutviklinga i bustadmarknaden er ein indikator på det. Arbeidsløysa stig. Dramatisk i USA, som mista ein halv million jobbar i november slik eg har skrive om før. Merkbart også i Noreg, der særleg bygg og annlegg og delar av industrien merkar det gjennom permitteringar og stigande arbeidsløyse.

Den varige konjunkturnedgangen er på veg. Kor sterk den vert veit vi ikkje enno. SSB har prognoser for ei rekke indikatorar, og dei meiner mellom anna at arbeidsløysa i snitt vil bli 3.7% i år (det vil seie høgare på slutten av året) og godt over 4% dei neste åra.

I haust var hovudfokuset på å få ned renta, for å stimulere etterspurnaden, og å finansmarknaden til å fungere slik at bedrifter fekk tilgang på kapital. Det vil framleis vere viktig. På mandag legg regjeringa fram ei krisepakke som vil ha som hovudmål å få fleire menneske i arbeid gjennom offentlege investeringar og å stimulere økonomien til auka aktivitet.

Tredje fase – etter finansuro og aukande arbeidsløyse – vil vere at fleire søker seg til utdanning, og at fleire vil oppskulere og omskulere seg. Det er ein sjanse vi må bruke til å auke kompetansen til den enkelte (som kan få ein betre og tryggare jobb) og samfunnet (som treng folk i mange viktige sektorar). Vi presenterer i dag analysar som viser at behovet for ufaglært arbeidskraft vil gå kraftig ned mot 2020. Mange menneske risikerer ein særs usikker situasjon i arbeidslivet utan naudsynt kompetanse.

Vi veit at dersom arbeidsløysa stig vil vi få fleire studentar. Vi må difor no gjennomgå situasjonen på fagskular, universitet og høgskular. Særleg bør vi sjå på område som helse og sosial og realfag, der behova vil vere store framover. Mange vaksne nordmenn har ikkje grunnleggjane kunnskapar som er naudynte i arbeidslivet. Andre har ikkje fullført ei fagutdanning, eller dei ønskjer å bygge vidare på den på ein fagskule. Etter- og vidareutdanning kan vere like aktuelt. Vi veit også at mykje av den gode læringa skjer internt i ei bedrift, og at denne situasjonen kan frigjere kapasitet til det.

Alle desse områda skal vi diskutere i dag. Vi ønskjer råd og synspunkt på korleis vi best handterer dette i åra som kjem.

4 tanker på “Kunnskap i krisetid

  1. Bra ord om kunnskapsmuligheter i krisetider Bård Vegar! Vil spesielt fremheve din henvisning til fagskoleutdanning. Viktig å bemerke her er at bare en fjerdedel av tilbudene ved fagskolene er offentlig finansiert. Viktige fagretninger som administrative, merkantile, kreative, reiseliv, media, multimedia, kommunikasjon og IKT-fag er ikke dekket. Dere burde derfor også se på finansieringen av fagskoleutdanningen i denne sammenhengen for at det skal være reelle alternativ for de som har behov for å utvikle sin kunnskap.

    Lik

  2. Takk for fint seminar om kunnskap!Vektleggingen av kunnskap er positivt, både i medgangs- og motgangstider. Motivasjon for læring vil være avgjørende for resultatet! Sikker arbeidsplass kan være en motivasjonsfaktor, men fokus må også rettes inn mot hele mennesket. I folkehøgskolen har vi utarbeidet et veiledningsverktøy langs tre dimensjoner:Lengde, bredde og dybde. Lengdedimensjonen viser til veiledning i forhold til karriere, yrke og framtid. Breddedimensjonen viser til veiledning i forhold til samfunnsengasjement og demokratisk deltakelse. Og, dybdedimensjonen viser til veiledning i forhold til livssyn, verdier, eksistensielle og personlige temaer. Veiledningen blir en del av den formelle dialogen som er viktig.Resultatet av fokus på kunnskap bør, i tillegg til strakstiltak, ha langsiktige mål. Og, disse langsiktige målene er etter min mening de viktigste!

    Lik

  3. Som en som har vært personlig rammet av finanskrisen, har jeg lyst til å kommentere på dette.

    Spesielt i nedgangstider er det viktig at folk som mister jobbene sine klarer å omstille seg eller utdanne seg på nytt, og finne nye jobber. At dere tar tak i problemet er flott, og viktig, for de som er rammet av dette nå. Men holder dere på med å lage en langsiktig plan for å hindre at norske arbeidstakere blir rammet av dette i fremtiden?

    Skolesystemet i Norge (helt ned til grunnskolen) må ta høyde for at arbeidstakere vil (eller må) bytte jobb flere ganger i løpet av yrkeslivene sine. Norske elever må lære mer om bl.a. læringsstrategier/studieteknikker slik at «livslang læring» blir en realitet, og ikke noe som vi pedagoger bare snakker om.

    En del av «den store planen» regjeringen/staten lager nå bør inkludere hvordan norske grunnskoler og videregående skoler kan utdanne elever som kan overleve slike finanskriser og nedgangstider. Denne finanskrisen blir neppe den siste…

    Elever kan gjerne fortelles om hvorfor det er så viktig at de har grunnleggende kompetanser, studieteknikker, og ikke minst endringskompetanse – slik at de blir motivert til å lære dette.

    Men det viktigste av alt er at skolene og lærerne får vite hvor viktig dette er for elevene sine. Jeg har ikke sett noen studier om hvor ofte lærere bytter til et helt annet yrke, men jeg tipper på at det er sjeldent. Det de ikke får oppleve selv på nært hold er kanskje ikke noe som blir tatt alvorlig?

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s