Helg og lekser

Deilig, avslappande helg. I svømmehallen med Peter, skitur i gatene rundt huset med begge to, aketur i dag. Såg Klassen i går kvel, Entrecote i dag. Litt jobb i kveld, må førebu meg til presentasjon av krisepakka i morgon.

Fleire aviser skriv om lekser på leiarplass i helga. Bakgrunnen er denne grundige studien av forskaren Marte Rønning, utført på eit datamateriale frå Nederland. Dagsavisen vil avskaffe lekser, Aftenposten stør mitt forslag om leksehjelp til alle (ikkje på nett) og Dagbladet vil ha meir leksehjelp utan at det går utover fokuset på kunnskap.

Retninga er den same i alle leiarane, og eg er 100% samd i den retninga. Det er ikkje påbod om lekser i dagens skule, men det er særs vanleg. Myndigheitene stiller krav om kva elevane skal lære, og nesten alle skular løyser det gjennom relativt mykje heimearbeid i tillegg til skuletimar. Det finst nokre unnatak, mellom anna har enkelte skular som var med på forsøk med utvida skuledag lagt alt skulearbeidet inn i skuledagen. Det løyste dei ved å setje av tid til lekser etter den siste skuletimen, i samband med SFO.

Det er nett det tilbodet eg meiner alle elevar bør få. I samband med ein ny skuledag (NRK) må alle elevar få tilbod om tid til skulearbeid og leksehjelp i SFO. Ein kjerne av tilbodet må vere gratis, slik at alle kan bruke det. Vi må sette ein nasjonal kvalitetsstandard på det, og gje alle kommunar plikt til å ha dette tilbodet. Det vil vere behov for mange år med kompetansesatsing i SFO for å auke kvaliteten på tilbodet. Det vil framleis vere behov for heimearbeid. Det er også ein viktig måte å sikre at foreldre er involvert i skulearbeidet til ungane. Men det kan bli langt mindre lekser, og alle kan få hjelp med dei.

Eit slikt tiltak vil gje auka kunnskap, då fleire vil lære meir. Det vil ikkje minst gje sosial utjamning. Det er i bunn og grunn ein skandale at det viser seg at vi har ein skule som ikkje verkar sosialt utjamnande. Dette er eit av fleire tiltak som kan gjere noko med det.

13 tanker på “Helg og lekser

  1. Kem skal stå for leksehjelpen?
    Voksne utdannede personer er dyrt.
    Hva med elevassistenter av samme type som utføres i høgere utdanning?
    Sett 8.klassinger (som alle har lov til å arbeide da de fleste fyller 15år (grensen er 14)) til å hjelpe (la oss si ca) 3.klassinger med leksene.
    Akkurat hvor gamle elevene som blir undervist skal være er jeg selvsagt ikke i stand til å bedømme, men slik jeg ser det er det mindre behov for enorm pedagogikk jo eldre elevene blir, og når barnehagespasmene roer seg skal jeg ikke uttale meg om. Om det er fordelaktig at assistent og elev ligger på lignende nivå vet jeg ikke. Tenkte det ville være effektivt hvis 8.klassingene fikk tatt så unge elever som mulig.
    Jeg husker ikke når man slutter på de forskjellige trinnene, men hva hvis de yngste fikk muligheten til å leke litt på SFO før leksene begynner?
    Jeg tror at å være elevassistent vil være en god livserfaring, da sosiale sammenhenger mellom barn ofte er ganske karrikerte (kanskje det gir inspirasjon til en eventuell lærerboom, som vi så sårt trenger:P).

    Må si at dette kun er utkast av en liten brainstorm jeg hadde med meg selv, som jeg kom frem til at var alt for god til å kaste…

    Lik

  2. Hei, ser at det er en annen Ivar løs på siden din.
    Jeg har ikke lest igjennom alle hannes innlegg, men vil bare understreke at jeg er en annen Ivar (ingen forsøk på identitetstyveri her i gården).

    -Ivar GA.

    Lik

  3. for det fyrste: Det er heilt greit at barn er forskjellige. Det er greit at nokon barn kan meir enn andre.

    for det andre: Det er ikkje mulig å drive sosial utjamning i skulen. Det er i allefall ikkje mulig med fleire timar og lenger skuledag for dei minste. Grunnen til sosiale forskjellar i skulen ligg i ant bøker i hylla til mor og far (i tillegg til utdanning, jobb og engasjement rundt eige barn). Ønskjer SV sosial utjamning og at folket skal bli meir homogent må ein sjå til foreldra.

    Men, kor like skal vi bli?

    Lik

  4. Forslaget om leksehjelp på SFO er stort sett greit. Men man skal huske på at norsk skole i de siste 40 år har hatt som erklært mål å utjevne sosiale forskjeller, og vi har endt opp med en av de minst sosiale utjevnende skolene i OECD-området. Det kan være grunn til å stoppe opp å spørre om hvordan vi havnet her.

    Svaret er at man ofret faglig kvalitet. Lærerne trengte det ikke og man la hovedvekten på sosialisering og ikke på kunnskapsoverføring Det rammet dem som hadde færrest alternative kilder til kunnskap hardest. Elevsentrert læring favoriserte også middelklasseungene.

    Ideen om grunnen til at barn av høystatusforeldre gjør det bedre på skolen fordi foreldre er bedre leksehjelpere, bygger på et primitivt syn på hvordan norsk skole reproduserer sosiale forskjeller. Viktigere enn leksene er forventningen om barna skal mestre det som foregår på skolen, og holdningen om kunnskap er viktig å tilegne seg og har verdi. Siden mestring og respekt for kunnskap er mangelvare i norsk skole, får barn av høystatusforeldre uforholdmessig stor uttelling for dette i Norge.

    Det som teller er å få opp den faglige kvaliteten på det som foregår i timene. Hvor skal disse leksehjelperne egentlig komme fra? Vi har for mange faglig svake lærere som det er. Ideen om å bruke 8. klassinger er håpløs; de behersker ikke dette godt nok. Forslaget gjøre liten skade og det er ikke verst til å komme fra SV, men det kommer ikke til å hjelpe stort.

    På siste TIMMS-undersøkelse utmerket Norge seg med å være landet uten elever på avansert nivå i matematikk og naturfag i 8. klasse, og gjennomsnittet lå signifikant under middels. Dette er ett forferdelig resultat. Når ikke engang høystatusbarn lykkes i norsk skole, er tiden inne for å heve de generelle læringsmålene i norsk skole. Vi må ha nye læreplaner med høyere krav. Vi må ha lærere med fagkompetanse dvs universitetsutdannelse i ungdomsskolen. Vi må ha en kunnskapsminister som evner å være opptatt av annet enn dem som faller under gjennomsnittet. Selvfølgelig skal hun være opptatt av dem, men vi trenger en som skjønner at det fortvilte med norsk skole er at om du kan det skolen forventer, holder det ikke.

    Det er bittelitte granne ironisk at vi har fått et nytt sosialt skille mellom dem som vet nok til å vite at norsk skole ikke holder mål og dem som ikke vet det

    Lik

  5. Det er bra at kunnskapsministeren er samd i sitt eget forslag. Men ærlig talt: Det skulle bare mangle.

    Så til det praktiske. Vi har flere ufaglærte lærere enn før, og ingen utsikt til bedring:
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article394333.ece (Beklager men jeg får ikke lenker til å virke på denne siden)

    Og det slutter ikke der. De «fagutdannede» lærerne er egentlig ikke det. De er allmennlærere. Til slutt: Jeg har hørt at barnehagelærerne har fåttundervisningskompetanse tom. 7. klasse (tidligere 4. klasse). Er det virkelig sant?

    Lik

  6. expat: Jeg er fagutdannet i noen fag med fordypning ++ (og mange års arbeidserfaring), mens skolene prioriterer uansett almennlærere for ansettelse. Som vikar har jeg sett mye varierende kvalitet, og håper denne normen endres snart. Eller må jeg virkelig starte utdanning på nytt? (I tilfelle har jeg kasta bort ca 300000,-)

    Lik

  7. Det er dessverre ikke jeg som er kunnskapsminister. Det er ille at norsk skole ikke verdsetter det å kunne. Men slik er det jo. Det illustrerer det som frustrerer meg mest med tilstanden i skolen: Utviklingen var ønsket og villet. De krefter som ville ha det sånn, virker fremdeles og er en del av problemet. Det kreves en sterk og myndig hånd fra politisk hold for å redde norsk skole fra seg selv, slik vi har i Oslo. Astrid Søgnen og Torgeir Ødegaard har gjort en flott jobb. Hun er fra Arbeiderpartiet og burde ha hatt den jobben denne bloggeren har.

    Jeg håper du får jobb!

    Lik

  8. Da jeg gikk i grunnskolen hadde jeg foretrukket mer lekser framfor lengre dager i skolen. Når man gjør lekser hjemme har man i det minste litt man skulle ha sagt ift. hvordan en vil gripe det an, når en må sitte på skolen hele dagen har man ikke den muligheten.

    Lik

  9. Heidi, jeg tror kanskje ulike elever har ulike meninger om emnet. Hadde man kunnet innføre større valgfriet for eleven (styrke elevens læren om egen læring), så hadde det vært positivt. Noen ønsker å ta mere egenansvar og trives best med det, mens andre trenger noe mer oppfølging. Det synes å være noe vanskelig å ikke tenke «likhet for loven» i norsk skole.

    Lik

  10. Er det virkelig sant at den norske skolen IKKE virker utjevnende? Nei, den myten bør avlives. At elever fra akademikerhjem gjør det bedre enn elever som ikke kommer fra akademikerhjem, viser at hjemmebakgrunn har mye å si gjennom hele oppveksten – IKKE at skolen forsterker skillene snarere enn å forminske dem. Selvsagt lærer en elev fra et ikke-boklig hjem mye mer på skolen enn han ville ha gjort uten et skoletilbud.

    En helt annen sak er det at skolen kunne ha virket MER sosialt utjevnende, for eksempel ved at det ble tilsatt flere dyktige lærere over hele landet – og ved at læreren trer tydeligere frem i læringsarbeidet enn det som har vært tilfelle i en del år.

    Lik

  11. Norsk skole virker ikke utjevnende. Osloskolen klarer i noen grad å løfte de svakeste, noe som burde være et tankekors for SV som hardnakket har kjempet i mot det gjordet det mulig. Imidlertid er kunnskapsnedvurderingsideologien særdeles befestet i dette partiet. Tester, kartlegging og fokus på kunnskap og læringstrykk (som akademikerbarn har med seg hjemmefra og som skolen burde gi de andre) har faktisk gitt resultater.

    Sammenligning norsk skole med ingen skole er absurd. Den relevante sammenligningen er norsk skole med andre lands skoler. Les PISA-testen, Steinar! Norsk skole er på bunn i sosial utjevning. Hadde vi ikke hatt den, kunne vi fortsatt å tro at vi var gode. Vi hadde faktisk et parti som gikk til valg på at vi skulle få verdens beste skole, så du er ikke alene om å ha et svakt grep om virkeligheten. Og et advarende ord til slutt om en falsk dikotomi: Siden norsk skole gjør det dårlig for de svakeste elevene, må den være god for de beste. Men det er den ikke. Det eneste norsk skole virkelig hevder seg i, er ressursbruk.

    Forøvrig er jeg enig med Steinar i at lærerenes kompetanse betyr alt. Men jeg tror faglig dyktighet er viktigere enn pedaogogisk utdannelse. Til slutt lurer jeg jo på hvordan vi skal få flere dyktige lærere over hele landet. Ønsker er lette å fremfør, men hvordan skal vi realisere dem?

    Lik

  12. Tilbaketråkk: Bård Vegar Solhjell sin blogg » Blog Archive » Lekser (igjen)

  13. Tilbaketråkk: Lekser og fritid « kjosnes blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s