GNIST

I dag har Tora Asland og eg, saman med mellom anna Utdanningsforbundet, KS, NHO og LO, presentert eit partnerskap som vi kallar GNIST. GNIST er ei stor mobilisering for lærarane i Noreg, og har særleg tre hovudmål: Å rekruttere fleire lærarar, å skape ei betre lærarutdanning og å støtte og utvikle dagens lærar, til dømes gjennom meir vidareutdanning.

For å rekruttere fleire til yrket gjennomfører vi ei rekke tiltak. Ein rekrutteringskampanje, avskriving av studielån for dei som vil utdanne seg til lærar, ei lektor II-ordning der nye yrkesgrupper kan kome inn i skulen og anna. På fredag legg vi fram forslag til ei ny lærarutdanning. Denne vil stille høgre krav til fagleg kompetanse enn det tilfellet er i dag, og den vil utruste lærarane med betre evne til å formidle fag og og handtere den praktiske kvardagen i klasserommet. Det konkrete kjem på fredag. Støtten til dagens lærarar handlar mellom anna om vidareutdanning. Vi har i budsjettet for 2009 presentert ei varig satsing på vidareutdanning for lærarar. Vi bruker 400 millionar kroner på å gje lærarar høve til å heve kompetansen sin.

I dag kom også nyhenda om at det vart særs få nye lærarårsverk i skulen. Lærartettleiken har gått opp under den raud-grøne regjeringa, medan det gjekk feil veg under forrige regjeringa. Men endringa er berre marginalt til det betre. Sjølv om kommunane har fått meir pengar, har det mange stader ikkje gått til fleire lærarar. Barnehage og eldreomsorg er vinnarane lokalt, ikkje skule. Dette er langt dårlegare enn ambisjonane. På mandag i forrige veke løyva vi 2 mrd meir til kommunane. Dette må no mellom anna gå til å tilsetje fleire lærarar. Vi må også vurdere nye grep for å sikre at skule faktisk vert prioritert lokalt.

Sjå dekning av desse sakene her (Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet)

11 tanker på “GNIST

  1. Har liten tro på at «frie» penger til kommunen nødvendigvis sikrer flere lærere, eller fører til bedre dekning av nødvendig materiell. Dere må nok kreve av kommunene for å sikre en minstestandard. Hva skal minimum finnes av fungerende utstyr i et musikkrom m.m. (skammelig standard og prioriteringer noen plasser) Ellers så finnes det nok mange gode lærer-ressurser der ute som ikke kommer til. Kommunen kan bli flinkere til å kanalisere ressurspersoner med sterk fagkunnskap i de ulike fag, istedet for å satse mest på allmen kunnskap.

    Lik

  2. Det er smått provoserende å lansere en humørkampanje som heter «Gnist», i alle fall hvis denne satsningen ikke medfører radikalt høyere lærerlønninger – og i tillegg skolebudsjetter som er langt mer romslige enn i dag. Jeg har selv vært ungdomsskolelærer i nær ti år, og nå som jeg har permisjon og tilbringer tiden på en arbeidsplass med langt bedre økonomi, er det provoserende å besøke gamleskolen og se hvordan ting hangler: Lærerne gjør sitt beste, men skolen har ikke råd til å sette inn kvalifiserte vikarer, pultene er gjennomhullede, vinduene er ikke blitt vasket utvendig på 18 år, elevene holder seg med lærebøker fra den tiden de ble født – og slik kunne jeg fortsette. Jeg sier ikke at rene vinduer eller nye lærebøker er en forutsetning for å drive god undervisning, men det kunne kanskje tenne en gnist …

    Jeg har stor respekt for den jobben som SV-toppene gjør i Kunnskapsdepartementet, men stemmen min går nok til det partiet som gir troverdige løfter om mer penger til skolen. Skulle forresten ønske at et slikt parti fantes: Slik jeg ser det, løper mange av våre fremste utdanningspolitikere fram og tilbake til tv-intervjuer og snakker om å satse på skolen – og denne satsningen går stort sett ut på at lærerne skal gjøre jobben sin bedre. Vel og bra det, men da må en sørge for at det er flinke folk som blir rekruttert til læreryrket.

    Kunne regjeringen lokke talentfulle gymnasiaster med et supertilbud dersom de velger å bli lærere? Hva om elever med over 4,5 i snitt fikk hele studielånet omgjort til stipend ved fullført lærerutdanning og tre år i yrket? Eller tilby de spesielt talentfulle studentene betalt sommerskole i USA, Kina og India?

    Lik

  3. Lykke til med GNIST!
    Høyskolens Venner i Odda er en upolitisk ineteresseorganisasjon som blant annet arbeider for et bedre høyskoletilbud i vår region.
    Det blir jo lærermangel. Av erfaring vet vi at det rammer distriktene først. Da trenger vi noen tiltak som kan virke på kort sikt. Derfor mener vi at nærliggende høyskoler burde oppmuntres, også økonomisk, til å engasjere seg i nye former for permanent eller semipermanent lærerutdanning.
    I motsetning til tradisjonell modell med helgesamlinger m.v. mener vi at tiltaket burde være på heltid og dagtid og organiseres slik at det kan rekruttere fra ulike grupper
    – førsteårsstudenter
    – videreutdanningssøkere
    – etterutdanningssøkere
    – realkompetansesøkere
    – karriereskiftesøkere
    For å bedre rekrutteringen til tiltaket kan en ha avvikende opptak, i januar, styrt av vedkommende høyskole(er)og prekvalifiseringstilbud i samarbeid med lokale videregående skoler. Det viktigste er at tilbudet er forutsigbart i den forstand at potensielle søkere vet når det kommer og at det kommer. Da får det en lokal forankring som i seg selv vil virke motiverende.
    Kobler en dette til fremmedspråksundervisningen i kommunene kan det også utløse andre søkere, f.eks fra nordiske land. Det kan være mange grunner til å reise til Hardanger, og det å bli lærer kan jo bli en ny.
    Vi håper dette var konstruktivt. Ta gjerne kontakt.

    Med beste hilsen
    Jørgen Eriksen
    styreleder Høyskolens Venner ( uføretrygdet adjunkt )

    Lik

  4. Hei Bård Vegard.
    Har vært på Aftenpostens blogg og lest mange spørsmål og svar. Du virker som en velmenende mann og statsråd. Derfor vil jeg gjerne gi noen velmenende, men dyptgripende kommentarer og råd:
    * For å minske frafallet i videregående skole (VGS), må det opprettes et 3. tilbud til elevene (særlig gutter). Disse elevene må slippe teoripresset som er på alle yrkesrettede programområder i dag. De har ofte lite eller ingen ungdomsskole (US) bak seg. Kall det gjerne programområde «grunnarbeider»/»assistenter». Her skal de velge mellom store yrkesretninger i samfunnet som handel, transport, bygg/anlegg, helse og en generell for de som ikke klarer å bestemme seg. Her skal de bare lære å fungere best mulig i samfunnet ut fra sine ståsteder. Her skal det være rom for individuelle opplegg om nødvendig. Målet er i beste fall å fungere som ekstra arbeidskraft/assistenter for arbeidere som kan jobbene sine, men trenger en ekstra hånd eller to. Disse elevene skal når som helst kunne vende tilbake til VGS med fulle rettigheter. Det er ofte motivasjon som mangler, ikke «intelligens». De er bare ikke skolemodne i det hele tatt når de er 16 år. De lager helvete for seg selv (men det er de vant til), sine medelever (som kan lære mye mer uten disse medelevene) og lærerne. Lærerne er mye dårligere lærere pga all den oppmerksomheten som disse elevene tar. Det skaper dårlige forhold for alle og flere medelever henger seg på (det gir jo ofte kortsiktige «gleder»). Jeg tror Jon Lilletun jobbet litt med denne tanken, men møtte motstand av alle steder fra arbeidslivets organisasjoner pga tariffproblemstillinger!!!!! Får vi til dette, kan 20-30 % få en helt annen hverdag, og dette vil forebygge for svært mange trygd- og sosialtilfeller. Til og med kriminalitet!
    * Vi har dessverre utdannet mange faglig svake lærere gjennom 10-20 år. Læreryrket har fått mye juling og har altfor lav lønn til at flinke elever tiltrekkes av yrket. Mye kan rettes på av tvunget etterutdanning av god kvalitet. Men det verste er at veldig mange av dagens grunnskolelærere ikke liker matematikk og naturfag. Det er det mye vanskeligere å gjøre noe med. Men kanskje etterutdanning med litt enkelt, men bra faglig innhold kan hjelpe.
    * Med en del år fra fagforeningsarbeid vet vi at lønna til lærere aldri kan bli bedre med KS som forhandlingsmotpart. De har for mange andre hensyn (som de mener er like viktige) å ta. Lønnsforhandlingene må tilbake til Staten. Bruk gjerne et like lett pennestrøk som Clemet brukte, da hun ødela lønnsforhandlingene for lærere for noen år siden. LØNN ER DEN VIKTIGSTE ENKELTÅRSAK TIL ALLE YRKESVALG før du vet hva yrket egentlig innebærer, særlig for gutter som det sårt trengs flere av i grunnskolen.
    * Dessuten vet vi at skoler/kommuner bevisst enten unnlater å sette inn vikarer eller velger ukvalifiserte vikarer/lærere for å spare penger til andre formål (som sikkert virker enda viktigere i en presset skole/kommuneøkonomi). Dette bør unngås med statlig ansvar for skolene.
    * Alle dager i barneskolen må inneholde fysisk aktivitet. Ikke kall det Kroppsøving. F.eks. 1 time rundt kl. 11 hver dag med matpause i etterkant. Tusen gode grunner, som du godt vet selv.
    * Vekk med alt utenomarbeidet (dokumentasjon og den unødvendige delen av utviklingsarbeidet). Vi dynges ned både fra sentralt hold (dep. og u-dir.) Vi tåler det som er meningsfullt, men det må være mye mindre av det. Eldre mannlige lærere (som meg selv) har lært seg til å ta litt lett på det vi ikke har noe tro på, men yngre og kvinnelige lærere skal alltid være pliktoppfyllende og blir helt utbrent.
    Dette innlegget kommer fra en som har vært i US i 17 år og VGS i 18 år og fortsatt gleder seg til å utføre ett av verdens mest meningsfylte yrker, men dessverre lite verdsatt av media, politikere, samfunnet generelt – og med 100.000 kr. for lite i lønn. I media og av politikere kreves det bare at alle lærere skal gjøre en bedre jobb (og helst for litt lavere lønn).
    Arne Huse
    PS. Gleder meg til å gi tilbake matematikkprøven i morgen med snitt på 4,31 i 1P!!!

    Lik

  5. Hei, Bård Vegard
    Så deg på nrk i går, hvor du prøvde å overtale to lærere til å fortsette som lærere, det ble også diskutert overgangen fra student til lærer.
    Jeg kjente meg umiddelbart igjen i opplevelsen av at man egentlig ikke visste noe om klasseledelse, foreldrekontakt, planarbeid eller praktiske diversiteter når man møter på jobb som nyutdannet.
    Men det er jo grenser for hva man skal kunne lære på lærerskolen/i praksis. Har akkurat vært på skolebesøk i England, og mye kan jo sies om organiseringen av arbeidstid for lærerne der. Men jeg fikk inntrykk av at (i hvertfall på den skolen jeg besøkte) det fantes en slags lærlingording for lærere, slik at de ble knyttet til en skole sitt siste studieår. Det var en form for lønn (fra skolen?), og lærlingene var knyttet både til utdanningsinstitusjonen og til en skole i det virkelige liv (med oppfølging av en erfaren lærer). En ide som kan bearbeides!
    Ellers falt jeg litt inn og ut av diskusjonen på nrk i går, men registrerte ikke at det var snakk om lønn! Flytt oss tilbake til staten igjen, hev lønna med 100.000 og så kan du se om statusen øker… det ville gnistret:-)

    Lik

  6. Hei BV

    Hvis antallet lærere har økt de siste årene, så betyr det at man begynte å utdanne flere lærere i begynnelsen av forrige stortingsperiode, gjør det ikke? Jeg vet ikke hvor mye du egentlig vet om skolen, men antall lærere kan altså ikke bevilges over statsbudsjettet, de må utdannes først. Med andre ord er det ikke regjeringen som har snudd trenden, den ble faktisk snudd av forrige regjering…

    Lik

  7. Så flott med ettergivelse av studielån for å rekruttere lærere i språk og realfag, men hva med lærere i samfunnsfag og norsk? Hvorfor gjelder ikke denne ordningen for alle? Sier man nå at noen fag er viktigere enn andre? Dette var virkelig skuffende å lese om – kanskje spesielt siden jeg nå som nyutdannet lærer har mye bedre tilbud fra det private og får signaler om at fagene mine ikke er så viktige fra staten …

    Lik

  8. Tilbaketråkk: Yes we will! « Teaching English using web 2.0

  9. Jeg er en ung, relativt nyutdannet lærer og ble innbudt til å bidra ved å skrive en notis om hvor fantastisk læreryrket er. Er dette seriøst? Skal vi gjøre dette på fritiden, som en annen dugnad, når vi knapt har tid til å puste i alt stresset? Hev lønnen og ta bort alle ekstraoppgaver som stadig legges på oss. Jeg jobber minst 10 timer hver dag, retter stiler og prøver alle helger og i de fleste ferier – og har enda en masse jeg ikke får gjort! Jeg er en av de uheldige som er norsklærer, et fag jeg elsker, men som stadig blir større og tyngre å undervise i. Leseplikten er nødt til å gå ned, faget må slankes, oppgavene mine må stå i forhold til tiden jeg har ti disposisjon og med min 7 år lange utdannelse bør jeg tjene i alle fall halvparten av de med tilsvarende lengde på utdanningen (leger, ingeniører osv!!)

    Lik

  10. Tilbaketråkk: Jostedalsrypa · Har du det i deg?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s