Lekser (igjen)

Ny debatt om lekser. Det er lov (berre for å ha sagt det!), men målet må vere at alle kan gjere leksene innan ramma av skuledagen og få hjelp til det. Her er kva eg skreiv i posten «Helg og lekser» 26.januar:

Fleire aviser skriv om lekser på leiarplass i helga. Bakgrunnen er denne grundige studien av forskaren Marte Rønning, utført på eit datamateriale frå Nederland. Dagsavisen vil avskaffe lekser, Aftenposten stør mitt forslag om leksehjelp til alle (ikkje på nett) og Dagbladet vil ha meir leksehjelp utan at det går utover fokuset på kunnskap.

Retninga er den same i alle leiarane, og eg er 100% samd i den retninga. Det er ikkje påbod om lekser i dagens skule, men det er særs vanleg. Myndigheitene stiller krav om kva elevane skal lære, og nesten alle skular løyser det gjennom relativt mykje heimearbeid i tillegg til skuletimar. Det finst nokre unnatak, mellom anna har enkelte skular som var med på forsøk med utvida skuledag lagt alt skulearbeidet inn i skuledagen. Det løyste dei ved å setje av tid til lekser etter den siste skuletimen, i samband med SFO.

Det er nett det tilbodet eg meiner alle elevar bør få. I samband med ein ny skuledag (NRK) må alle elevar få tilbod om tid til skulearbeid og leksehjelp i SFO. Ein kjerne av tilbodet må vere gratis, slik at alle kan bruke det. Vi må sette ein nasjonal kvalitetsstandard på det, og gje alle kommunar plikt til å ha dette tilbodet. Det vil vere behov for mange år med kompetansesatsing i SFO for å auke kvaliteten på tilbodet. Det vil framleis vere behov for heimearbeid. Det er også ein viktig måte å sikre at foreldre er involvert i skulearbeidet til ungane. Men det kan bli langt mindre lekser, og alle kan få hjelp med dei.

Eit slikt tiltak vil gje auka kunnskap, då fleire vil lære meir. Det vil ikkje minst gje sosial utjamning. Det er i bunn og grunn ein skandale at det viser seg at vi har ein skule som ikkje verkar sosialt utjamnande. Dette er eit av fleire tiltak som kan gjere noko med det.

12 tanker på “Lekser (igjen)

  1. Skulle ønske debatten ble litt mer nyansert mht skoleslag. Jeg kan godt forstå at en del ønsker å minske trøkket på lekser for elever i grunnskolen, men hva med videregående? Selv er jeg lærer i videregående skole, og slik jeg erfarer elevene mine, læreplan og skolekultur, så er det absolutt nødvendig med lekser.

    Et av problemene i videregående (og sikkert i grunnskolen også) er alle timene som faller bort til annet enn faglig relaterte ting. Jeg tenker på rådgivning, skidag, od, trafikksikkerhet, etc. Disse aktivitetene er greie i seg selv, men jeg og mange andre erfarer et problem i forhold til kompetansemål i fagene. Hvordan skal vi klare å få jobbet grundig nok med faget? Vi må også huske at elevene har valgt videregående selv, og således vil det være andre forventninger til for eksempel studiespesialiserende i forhold til byggfag.

    Jeg underviser i matematikk, og i dette faget er det avgjørende at en del ting blir automatisert. Dette jobber vi selvsagt med på skolen, men må nok gi lekser for at tiden skal strekke til.

    Nå vet ikke jeg om Marte Rønnings data er basert på alle skoleslag eller kun grunnskole. Her må vi altså etter mitt synspunkt skille! Vi bør også være litt kritisk til forskning basert på skolen i andre land (f.eks. Nederland).

    Synes forresten det er bra at kunnskapsministeren blogger!

    Lik

  2. Å gjere lekser, eller ikkje gjere lekser…er det det som er spørsmålet?

    I haust har eg og min kollega arbeid med det me har kalla for «arbeidsplanar». Desse planane inneheld arbeid som elevane skal gjera i løpet av veka. Dei har «innleveringsdagar» på torsdagar og fredagar. Det vil seie at arbeid som skal vere klart til torsdag/fredag er definert.

    Tanken er så at elevane i utgangspunktet skal arbeida med arbeidsplanen i arbeidsplanstimane på skulen. Resultat er i teorien at dersom elevane arbeider godt, slepp dei lekse. Ei tåleg stor gulerot skulle ein altså tru! Kven ynskje ikkje å ha leksefri? Eit mål var jo også å skape ein god arbeidsmoral på skulen.

    Men så feil kan ein altså ta…for sjølv om alt er lagd til rette for at arbeidet skal gjerast på skulen, og ikkje som lekser, så er diverre resultatet at elevane tek med seg bøker heim på mandags ettermiddag og kjem på skulen på onsdags morgon og er ferdig med alt.

    Eg tykkjer dette viser ganske tydeleg at elevar faktisk ser ut til å ha ei forventning til at dei skal få lekser.

    Heile tanken om arbeidsplansarbeid (altså ein skuledag utan lekser) har altså vist seg å kanskje ikkje heilt svara opp til dei ideane som me lærarar hadde i utgangspunktet.

    Lik

  3. Forskningsresultater fra Nederland som underlag for norsk skolepolitikk blir for tynt. Det kan tenkes forskjeller: Nederland har det tredje høyeste PISA-resultatet (533) og vi er under middels (484). Kjønnsforskjellene er mindre i Nederland. Og det er et helt annet land !

    Det som teller er å få opp den faglige kvaliteten på det som foregår i timene, noe Nederland har. Ett annet spørsmål er hvor skal disse leksehjelperne egentlig komme fra? Skal dette virke sosialt utjevnende, må de være på høyde med ressurssterke foreldre. Det må tenkes kvalitet, kvalitet kvalitet og atter kvalitet.

    Til Torger Åge: Hvis elevene er ferdige onsdag, kanskje de kunne ha mer lekser.

    Lik

  4. Som seksbarnsmor og 3.års-student på allmennlærerutdanninga oppleves leksearbeidet hjemme mest som belastning, dessverre, og flere praksisperioder viser at det er stor variasjon i innsatsen på leksefronten, både når det gjelder mine øvingslæreres oppfølging av elevenes hjemmearbeid og på elevenes egen innsats.

    Jeg tenker at det er et flott tiltak om man legger inn leksehjelp som en del av sfo-tilbudet, men hva med elevene fra femte trinn og oppover? Et annet spørsmål er: hvor kvalifisert bør man være for å kunne være leksehjelper? Min erfaring er at mange elever trenger hjelp til leksene, men jeg vet om et par, tre mødre og fedre som gjør leksene for barna, med argumentet om at «leksene må jo gjøres» – når det av og til blir slik hjemme, hva da med kvaliteten på hjelpen som skal gis av andre leksehjelpere? Kommer elevene til å gjøre lekser selv på sfo, eller kopierer de bare hverandre?

    Man ønsker seg faglærere med fordypning for å sikre at elevene skal ha de beste forutsetninger for å nå kompetansemål og ferdighetsmål, men: når en stor del av det faglige arbeidet legges på elevens egne skuldre, og eleven befinner seg i Vygotskys proksimale sone -hvem blir da den kompetente andre?

    Jeg er en helt fersk blogger, men setter allerede stor pris på bloggen din!

    Lik

  5. Jeg blir så fortvilet! Hvorfor spør du ikke oss, barna som faktisk går på skolen om hva vi ønsker og mener er best for våres læring? Du snakker om leksehjelp på SFO, selvfølgelig bra for de som går på SFO. Men det er mange som ikke går på SFO, hva skal skje med dem? Og hva med oss på ungdomsskolen? Telles ikke vi? Jeg går siste året på ungdomsskolen og her får vi tonnevis av lekser hver dag fordi lærerne ikke rekker å gå igjennom alt som det står at vi må komme igjennom i pensum. Det betyr at vi må gå igjennom pensum hjemme, alene. Gjøre oppgaver alene, uten å kunne få hjelp og svar på våres spørsmål. Dette gjør at mange går ut med dårlige karakterer og ikke kan det de burde kunne når videregående starter.

    Når vi ungdomskoleelever er ferdige for dagen på skolen i 2-3 tiden, så er ikke våres fritid egentlig fritid. Fordi etter skoletid kan ikke vi gjøre hva vi vil, da må vi gjøre lekser, øve til prøver og gjøre innleveringer. Det blir en skoledag + 3-5 timer etter skoletid på å gjøre skolearbeid. Da må familie tid, trening, frivillig arbeid og søvn nedprioriteres. Er dette virkelig slik vi vil ha det? Nei, det syns ikke de fleste skoleelever.
    Du skriver at du og flere journalister mener at vi skal ha lekser men tilbys leksehjelp, det mener dere er det beste. Men dere går ikke på dagens skole, dere er ikke elever og det er ikke dere som er oppe til to om natta for å få gjort ferdig leksene. Det er oss elevene dere må tenke på, hva som er best for oss. Og er det ikke vi elever som burde få lov til å bestemme hvordan skoledagene våres skal legges opp? Det mener ihvertfall jeg at det burde være.
    Min personlige mening er at hvis skoledagene kunne utvides, fra feks. 09.00 – 17-00 hadde kvaliteten på skolen blitt mye bedre og vi kunne ha droppet lekser. Da hadde lærerne hatt god tid til å både rette prøver o.l. i arbeidstiden sin (istedenfor å rette prøver og innleveringer om kveldene, uten lønn for det som det er nå) og de kunne gitt en grundig gjennomgang av hva vi elevene må gjennom. Da hadde vi elever hatt en lærer som hjelper oss igjennom alle oppgavene og som hjelper oss til å forstå. Jeg tror de fleste gjerne ville utvidet skoledagen sin med et par timer hvis det hadde ført til at fritiden våres faktisk ble fritid. Og
    Jeg mener ikke at vi trenger hjelp til alt og ikke klarer å lære selvstendig, men å vite at noen er der hvis du kunne komme til å trenge hjelp er godt å vite. Å hele tiden kunne ha noen der som du kan diskutere med hvis du ønsker. Slike ting kan gjøre så utrolig stor forandring. Og både de med foreldre som støtter mye og de med fraværende foreldre får like muligheter.
    Jeg regner med at du og mange vil si at dette har vi ikke råd til, å utvide skoledagen vil gjøre at lærerne må ha mer lønn og kommunene sliter nok som det er allerede. Men dette er alle de norske barn sin framtid det er snakk om! Det er her på skolen at de får utdannelsen sin, burde vi ikke koste på oss en ordentlig utdannelse for våres barn? Fortjener ikke alle barn en like god utdannelse? Hev skatten, ta fra oljefondet – uansett, det viktigste er tross alt at utdannelsen til barna våres, framtidens ledere er så bra som mulig. Virkelig!

    Så spør oss elever hva vi tror og mener, det er tross alt våres liv og utdannelse det er snakk om.

    Lik

  6. hei vegard!

    jeg ville bare fortelle deg noe om lekser…..

    på min skole (ramstad) er det sånn at vi anne vær uke får lekse plan. på den står det ikke bare lekser, men det er oppgaver som vi skal jobbe medpå skolen og hjemme. det er mange flinke i klassen som blir ferdig på skolen og derfor slipper og gjøre lekser. disse elvene er smarte og får gode karakterer.

    men det er også en del elvever somIKKE blir ferdig og må sitte hjemme og gjøre dem. når man sitter hjemme er man gjerne ukonsentrert og lærer ikke mye!

    lekser skaper bare større forskjeller!

    de smare slipper, og de får bra karakterer, mens de med for eks. dysleksi slipper ikke og får dålig karaktere.

    derfor burde man slutte med lekser!

    m.v.h Philip

    Lik

  7. Jeg har noen kommentarer til innleggene over.
    Jeg forstår at mange synes det er strevsomt med lekser. Men hvis elever klager over at de må jobbe med lekser i 3 timer etter skoletid, hvorfor stiller de seg da positive til en skoledag som ender kl. 17 og ikke kl. 14? En lengre skoledag vil gå mer utover din fritid enn leksearbeidet. Leksejobbingen er tross alt mer fleksibel. Mange skoler i dag opererer med lekseplaner som blir delt ut uken i forveien, og hvis man har treninger og pianotimer i uka, kan man gjøre unna flere av leksene i helgen hvis man ønsker å gjøre det lettere for seg selv. Jeg tror forresten at unge i dag lærer mye av å ha lekser; det krever nemlig at man er organisert og at man har evne til å disponere tiden sin godt. Prioriterer man dataspill og TV-titting etter skolen, er det klart at man er sliten når man først må sette seg ned med matteboka klokka ti på kvelden.
    Skole er til tider kjedelig, men vi er alle enige i at den er viktig. Og som det blir skrevet over, er dette våre barns fremtid og utdanning det er snakk om. Og hvis du er for det, Sol Stenslie, så må du vel være enig i at hardt arbeid med bl.a. lekser ofte vil styrke barn og unges fremtid og muligheter for utdanning? En ‘ordentlig utdannelse’ er et resultat av hardt arbeid. Sånn er livet… Og hvis våre mødre, fedre og besteforeldre overlevde leksene, så klarer vel vi det også? Det finnes også skoler i land slik som England der det forventes at elevene jobber med lekser i 2-3 timer etter endt skoledag (som ender kl.16!). Og hvis Norge skal klare å henge med på PISA-rankingen, er det vel ikke en god idé å bare droppe alle lekser? (Og dropper de lekser i Finland, har noen tenkt over det?) Kommer vi da til å klare å gjennomgå det som kreves i lærerplanen? Vi ligger allerede langt under middels nivå!
    Jeg satt ofte oppe til langt på natt med mine innleveringer og lekser, men det betydde at jeg alltid var godt forberedt til dagen og uka etter. Slik er også svakere elever bedre rustet til å fortå det læreren har planlagt å gjennomgå. Og selv om du ikke ser noen glede i leksene nå, så lærer du nok noe av dem. Og jeg tror det er veldig viktig at elevene møter en del spørsmål og problemer på veien; det du lurer på i leksa di, skriver du ned og tar opp med læreren din dagen etter. Da har både du og sikkert flere andre i klassen (som har lurt på det samme), lært noe nytt.
    Jeg forstår likevel at lekser kan være en vanskelig byrde hvis man aldri får noen hjelp. Et tilbud med lekser etter skoletid kan kanskje være svaret, men da må det gis til ungdomsskole- og videregåendeelever også.
    Men det kanskje mange ikke vet om, er at det allerede finnes slike tilbud. Røde Kors tilbyr bl.a. leksehjelp flere ganger i uken, med dyktige frivillige som stiller opp. Kanskje det hadde vært noe å sjekke ut?

    Lik

  8. Jeg er ferdig med ungdomskolen nå og er ikke 100 % enig med hva jeg kommenterte over her sånn for et halvt år siden.

    Noe av problemet med dagens skole, slik jeg ser det, er at hver enkelt elev ligger på forskjellige nivåer. De fleste klarer fint å gjøre leksene sine, inkludert meg, men det er også mange som sliter. Hva skal gjøres for dem? Leksehjelp, lengre skoledager, eller la alt være slik som det er nå?

    Svaret på hva som er beste løsning har ikke jeg, men jeg står for at politikerne, lærerne og de voksne burde høre mer på elevene og hva de selv ønsker. Jeg står for at jeg mener at norges skolesystem må forandres til det bedre og jeg står for at hver enkelt elev har forskjellige behov og lærer på forskjellige måter, og derfor burde pensum legges opp for hvordan den passer for den enkelte.

    Lik

  9. Hei Bård Vegar og takk for at du blogger.
    Jeg er far til en ungdom som går i 8.klasse. Jeg er fødd i Iran, mor i gamle sovjet. Min Datter er flink, selvstendig, sportig, sosial, har mange venner.
    Jeg synes at dagens skole reproduserer klasse samfunn. Jeg vet at mange innvandrer familier har ikke den muligheten som rike etniske norske familier har til å hjelpe sine barn, vi er en av dem. Vi vil jo at vår datter lykkes i Norge.
    Jeg ser at min datter er mer norsk enn jeg kommer å bli og hun kan kulturen mye bedre enn oss og det er bra på mange måte.
    Jeg søkte privat leksehjelp på nett for min datter, PakkePris?!: 7500: for 10 timer. Har ikke råd.
    Jeg ønsker at min datter og andre innvandrer barn skulle kunne få mye mer pedagogiske lærer hjelp i skolen og lekser bør tilpasses den enkelte elevs behov.
    Utdanning er porten til integrering i det norske samfunnet og ønsker revurdering av gamle sannheter og lære metoder.
    10-15% av jobbene som skal utføres av våre barn om 20 år eksisterer ikke nå og ikke funnet ennå.

    Lik

  10. Det er uro vekkende å se at innvandrer barn ikke skårer like bra som etnisk norske barn i det siste undersøkelsene og bedre tiltak ønskes av rød-grøn regering. Vi sammen kan skape mye mer positiv sirkel i vår samfunn. V i er jo bare 4 millioner med så mye menneskelige kapital i tillegg til oljen.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s