Fråfall

Ei rekke medier har skrive om fråfall i vidaregåande skule i det siste, til dømes Aftenposten og Dagbladet (og her, og ein kommentar her). Fråfallet har vore høgt i mange år, og det er eit stort samfunnsproblem. Vi arbeider med ulike tiltak no (som du vil kunne sjå artiklane). Kva trur du er viktigast?

18 tanker på “Fråfall

  1. Integreringspolitikken må bedres.
    Og teoretiseringen innenfor yrkesfaglige retninger må tones ned.
    Særlig mange gutter faller fra, jeg tror at feminiseringen av barndommen via barnehagetanter, kvinnelige grunnskolelærere osv er et bakenforliggende element som ikke er bra.

    Lik

  2. I desse dager kor spesial-kompetanse er kjempeviktig, og det blir alt for masse sitting på skulebenk, så er det nok ein del som søkjer seg ut til spennende linjer, for dermed å bli skuffa over at det dei ville unngå kjem i endå større doser.

    Det er nok ein del som er totalt uinteressert i norsk når dei vil lære om historie, evt matte.

    Det er også det problemet at med all den tida som folk sitter i ro no, så er det nok sikkert ein del som ikkje orker ENDA meir av det.

    Lik

  3. Eg trur det er mange årsaker til fråfallet. ei av dei viktigaste er teoretiseringa av yrkesfaga, at det er same læreplanar i fellesfaga på yrkesfag og studieførebuande program. Alle treng kanskje ikkje studiekompetanse? Vidare har det vore for mykje fokus på elevrettar, elevmedverknad, ansvar for eiga læring osb, og litt lite fokus på læraren si rolle. Det er svært viktig med tydeleg leiing i klasserommet. Det er ikkje sikkert det er best for elevane å få vera med å velja og bestemma heile tida, kanskje er det meir fridom i at nokon andre (les: skulen, læraren, direktoratet) bestemmer? Eg har i alle høve ofte opplevd at elevane seier at det er greiare om eg som lærar bestemmer for eg veit best kva som funkar.

    Lik

  4. Tor Espen og Morghus: Eg trur det er gode poeng de kjem med her, spesielt det med teoritunge yrkesfag.

    Svein Tore: Ikkje heilt sikker på kva integreringspolitikken har med saken å gjere. Faktisk trur eg vel at det er mindre frafall blant minoritetselevar enn etnisk norske. Eg høyrer også ofte om «feminiseringa» i skulen, men det er ingen som har forklart kva det egentlig går ut på. Ingen snakka om at skulen var for maskulin då lærar var eit mannsyrke.

    Lik

  5. Skolen kan virke lite selvutviklende. God undervisning handler ikke primært om å fortelle, men hjelpe elevene å lære gjennom egenerfaring. Å tillegge seg kunnskap gjennom praktisk erfaring handler også mye om å lære av feila. (lite rom for å feile i skolen).
    Vi trenger en skole som motiverer og inspirerer med flere muligheter for valg. En skole som også kan utvikle seg dynamisk med tiden. (Vi kan ikke ha en skole som er lik 10-20-30 år siden).

    Lik

  6. Jeg tror frafall i videregående skole kommer av mangel på motivasjon. Selv sliter jeg litt med mangel på motivasjon på skolen, og med bare små dytt, så kan jeg også falle fra. Motivasjonsmangel kan være en konsekvens av dagens karaktersystem, for ingen barn, ungdom eller voksne trenger tall for å bli beskrevet.

    En sammenligning:
    Dersom jeg gir Bård Vegar en treer som politiker, hva sier det om han som politiker? Er han «midt på treet» når det kommer til å argumentere for sine synspunkter eller har han meninger jeg ikke er helt enige i? Kan han nok om utenrikspolitikk, eller er det distriktspolitikk han sliter med? Selv synes han nok at han er en flink politiker som står på for det han mener er viktig. Jeg lurer på om Bård Vegar ville blitt motivert til å fortsette som politiker dersom han fikk et tall som sa hvor bra eller dårlig han gjorde ting…

    Kanskje ikke et veldig ryddig innlegg, men det jeg håper på å få fram er at karakterpress ikke virker motiverende i det hele tatt for de svakeste elevene. For elevene som får seksere i alle fag går det jo fint, men hva med de som får toere og stryk isteden? Jeg mener at man må bytte ut dagens karaktersystem med et ordentlig vurderingssystem som sier hva man er flink på og hva man kan gjøre bedre.

    Lik

  7. Dersom fråfall er noko ein vil til livs (i dei aller fleste tilfeller: JA) , så burde ein vel i det minste stille krav til at eleven skal vere på skulen. Ministeren kan vel framleis få endra på den nye opplæringslova? Det er vel å bra med rettar for eleven, men ein bør og stille krav (tydelege krav) til elevane som lærarar, foreldre, skuleleiing og departement stiler seg bak.

    Når det gjeld integreringspolitikken så er det med K06 innført reglar som kan auke fråfall hjå minoritetselevar kraftig. For eg tvilar sterkt på at det aukar integrering eller skapar mindre fråfall at ALLE elevar no må opp til same norskeksamen. At ein har presisert retten til eit 5-årig løp i vgs. for desse elevane er vel heller ikkje til særleg hjelp. Skal ein då krevje at desse elevane skal gå fleire år på skulen «berre» for å ha nokre timar norskundervisning i veka? Hadde vore interessantå høyre kva ministeren meiner om dette?

    Lik

  8. Dersom fråfall er noko ein vil til livs (i dei aller fleste tilfeller: JA) , så burde ein vel i det minste stille krav til at eleven skal vere på skulen. Ministeren kan vel framleis få endra på den nye opplæringslova? Det er vel og bra med rettar for eleven, men ein bør og stille krav (tydelege krav) til elevane som lærarar, foreldre, skuleleiing og departement stiler seg bak.

    Når det gjeld integreringspolitikken så er det med K06 innført reglar som kan auke fråfall hjå minoritetselevar kraftig. For eg tvilar sterkt på at det aukar integrering eller skapar mindre fråfall at ALLE elevar no må opp til same norskeksamen. At ein har presisert retten til eit 5-årig løp i vgs. for desse elevane er vel heller ikkje til særleg hjelp. Skal ein då krevje at desse elevane skal gå fleire år på skulen «berre» for å ha nokre timar norskundervisning i veka? Hadde vore interessantå høyre kva ministeren meiner om dette?

    Lik

  9. Jeg tror at gode overgangsordninger er viktig for å forhindre frafall i vgo. Med dette mener jeg rettighetsfestede rutiner og ordninger rundt overgangen fra ungdomsskole til videregående. Dette er spesielt viktig for elever med særskilte opplæringsbehov. Dess mer kunnskap – dess bedre kan skolen tilpasse opplæringen på best mulig måte.
    Jeg tror det ofte oppstår kommunikasjonsproblemer når ansvaret flyttes fra kommune til fylkeskommune. I tillegg så tror jeg det er et generelt problem at det utdanningsløpet bærer preg av mangelfull tilrettelegging, både gjennom mangelen på tilpasset opplæring og mangelfull spesialundervising. Dette går spesielt ut over elever funksjonshemminger og kroniske sykdommer/elever med særskilte opplæringsbehov.

    Lik

  10. Et viktig grep er i hvert fall å ikke senke opptakskravene til høyere utdanning, slik Karlsen-utvalget foreslår. Dersom yrkesfagene også skal kvalifisere til høyere utdanning tror jeg at det på sikt vil oppstå et press om flere fellesfag og økt teoretisering, som i sin tur kan øke frafallet ytterligere.

    I tillegg risikerer vi jo å få enda større problemer med frafall innen høyere utdanning, men det er jo litt på siden av spørsmålet du stiller her.

    Lik

  11. …+ Heldigvis er vi noe ulike, men mestringsfølelse er noe alle liker. Er du flink til å spille et instrument, så kan man kjenne en postiv glede ved det i andre fag. Gleden det gir å mestre smitter ofte. Derfor trenger elevene flere valgmuligheter som gir flere glade elever.

    Lik

  12. Da jeg hoppet av videregående for ti år siden var det en rekke faktorer som spilte inn: mistilpasning i forhold til både miljø og undervisningsform var to av de viktigste.

    Det jeg reagerer på i etterkant var det totale fraværet av individuell oppfølging. Jeg hadde ett eller to møter med studierådgiver, men jeg ser i ettertid at de burde involvert lærerne og ikke minst PPT.

    Tverrfaglig oppfølging, fortrinnsvis med noen i en slags coach-rolle kan gjøre en stor forskjell for veldig mange. Jeg innser at det er ressurskrevende, men jeg tror bestemt at det er RIKTIG bruk av ressurser.

    Som 16-17-18-åring vet de færreste hva de vil og hvor de skal i livet. Å bruke ressurser på å synliggjøre for disse HVORFOR de skal følge undervisningen og hvordan de skal motivere seg selv for skolegangen vil betale seg.

    Lik

  13. Hei!

    Om du ser på grafen med nye skoler bygd kan du se at frem til 1980 er det bygd skole på skole med en kraftig opprusting av velferdsstaten etter krigen, slik fortsetter det helt til midt på 80-tallet når det begynner å stivne litt til. Etter hvert begynner det å synke uten tegn til å stoppe, noe det enda ikke har gjort! Jeg går nå 1. klasse på VGS og mitt 5 år under opppussing med klassekammerater som gjennomgår sitt 7 år med oppussing etter bare 11 år på skolebenken. Dette er tragisk. Bygg for en gangs skyld skoler som ikke må pusses opp hvert 10. år fordi de er i elendig stand. Når dere først er i gang – bruk mer penger! Bygg solide skoler, stopp denne endeløse oppussingen.

    Lik

  14. Truls! Mange gode håndverksteknikker er glemt/blir borte, og «bruk & kast samfunnet» er tvunget frem i byggesektoren også. Kjappe produksjoner gir oftest dårligere resultat, og det rare er at også i dag blir dette verdisynet stående som en progresjon i den norske skolen.

    Lik

  15. Spørsmålet ditt er hva som er viktigst, og ironisk nok tror jeg svaret ligger utenfor skolepolitikken: økonomisk usikkerhet, resesjon og arbeidsløshet vil være vårt mest effektive tiltak for å øke motivasjonen til videregående opplæring.

    For yrkesfag er overgangen til læretida et stort problem. En kombinasjon av strengere krav til lærebedrifter, økte tilskudd til lærebedrifter og mer gradvis innfasing av læretiden (kanskje tre-fire uker det første året, deretter fifty-fifty i andre og tredje året og all tid i bedrift det fjerde året) kan kanskje fungere for å binde yrkesfagselevene mer til masta. Det forutsetter muligheter til å bytte lærebedrift hvis man ønsker mer spesialisering.

    Lik

  16. Kunnskapsministeren:

    Du og flere bruker ordet «frafall» i vgs. og mener det øker. Da er det greit å få definert hva ordet «frafall» betyr, såpass bør man forvente. Betyr det «elever som avbryter opplæringa i vgs. ett bestemt år» eller «elever som stryker (standpunkt eller eksamen) og ikke får (generell) studiekompetanse innen en bestemt frist – 3 eller 5 år»? Hva da med alle elever som tar opp igjen eksamenener (også som privatist) eller som går over i voksenopplæringa eller som går som delkurselever eller hospitanter rundt omkring? Jeg har hvert år flere slike som lærer i vgs.

    Noen forskere og skolefolk som har undersøkt frafall nærmere i rapporter som også ligger ute på nettet, mener at det er vanskelig å finne holdbart tallmateriale som viser klart økt frafall – og at det også derfor er vanskelig å dokumentere tiltak som faktisk hjelper.

    I mitt fylke har gjennomstrømmingen (de som får studiekompetanse) vært mer eller mindre konstant for år det er statistikk for, noe under 80% totalt etter husken. Hvorfor er for øvrig UDIR og nåværende DEP så tilbakeholdende med å legge ut skolestatistikk generelt, også for flere år (tiår) tilbake?. Da kunne man sett trender over tid og kanskje økt seriøsiteten og fått bort mye av synsingen i norsk skoledebatt (et hjertesukk).

    Selv om altså gjennomstrømmingen i mitt fylke virker konstant i hvert fall de siste 4-5 år, virker det på den annen side som lista suksessivt blitt lagt lavere når det gjelder kravet til elevenes oppmøte og deres faglige prestasjoner i undervisningen. Karakteren 4 f.eks., som før var en solid karakter, er nå justert ned etter sentrale føringer. En sluttvurdering (ifølge UDIR) skal heller ikke nødvendigvis stå i forhold til underveisvurderingen som er gitt (med jevn innsats gjennom hele året) og det settes ikke som tidligere en grense (15-20%) for fravær når måloppnåelsen eller karaktergrunnlaget skal vurderes i faget.

    Er det nok å komme på prøvene og levere inn det man skal, som elev? Mange lærere har fått innført tilstedeværelsesplikt på arbeidsplassen sin (når de ikke underviser), men det skal visst ikke gjelde elevene lenger?

    Flere lærere i vgs. opplever UDIRs høringsutkastet til endring i opplæringsloven (kap. 3 og 4 om vurdering) som en liten aprilspøk. Hvor lavt ønsker Kunnskapsministeren og SV å legge lista – for å øke gjennomstrømmingen og redusere frafallet i vgs? Skal ALLE ha rett til studiekompetanse f.eks., uansett innsats, oppmøte og faglig dyktig? Da møtes vel elevene bare av opptaksprøver på høyskolene omkring (og forskyver «problemet».)

    Dropper man sentralgitt eksamen og bare baserer seg på internt satte karakterer (standpunkt), mappevurdering og kanskje lokalgitt eksamen (som flere elevorganisasjoner går inn for), er man kanskje på vei mot målet? Er dette tanker som faller i god jord i lærer- og skolepartiet SV når man skal gjennomføre et «kunnskapsløft» i skolen?

    knmich@online.no

    Lik

  17. Oppfølging av elevene, og det å føre en sosial skolepolitikk der alle inkluderes og behandles likt og respektfullt tror jeg er særs viktig.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s