Landsmøtetale og kreativitet

Eg talte til SV-landsmøtet om skulepolitikken. Du finn link til talen her.

Eit tema eg tok opp i talen var kreativitet og kva plass kunst og kultur skal ha i skulen. Til mi store overrasking har det ført til at nokre personar har sett i gang ein mail-kampanje mot meg med overskrifta «Nei til nedlegging av musikk og kunst og handverk». Det er litt rart, sidan eg aldri har foreslått det. Tvert imot, eg vil at kunst og kultur skal bli viktigare i skulen.

OK, her er det eg sa; Kunst og kultur har ein stor og aukande plass i samfunnet, noko vi mellom anna kan sjå i ein sterk vekst i sysselstjinga i kulturnæringa. Den er no like stor som reiseliv målt i talet på tilsette. I tillegg kjem eit utall amatørutøvarar og den rollen kultur har i dagleglivet.

I framtida vil kreativitet stå sentralt i mange yrke og bransjar. Kreative evner vert etterspurt. Men kreativitet og kunsterniske evner kjem ikkje av seg sjølv – dei må trenast og utviklast. Difor bør vi styrke denne dimensjonen ved skulen.

Det er eit tilleggsargument for det. Vi veit at det å lukkast på ein arena kan ha ein «flowover effect» til andre fag. Elevar får auka sjølvtillit og sjølvkjensle og dermed betre motivasjon og prestasjonar. Medelevar og lærarar kan i tillegg få auka sine ambisjonar til ein elev når dei ser eit stort talent. Professor Anne Bamford har skrive ein kjent rapport for UNESCO, The Wow Factor, der dette er eit viktig tema.

Eg argumenterte for at vi treng ein skule som stimulerer kreativitet. Det bør gjerast gjennom heile skulen, noko den raud-grøne regjeringa har starta med. I den nye lærarutdanninga vil kunst og kultur som metode bli del av det obligatoriske pedagogikk-faget, det blir stilt kompetansekrav i dei kreative faga på ungdomstrinnet og vi har allereie oppretta eit eige senter for kunst og kultur i opplæringa.

Kulturskulen er ein viktig del av dette. Vi treng fleire plassar og lågare pris. Eg kunne nemnd den kulturelle skulesekken og, men gjorde det ikkje.

I tillegg sa eg (og NRK laga ei sak om det – derav merksemda) at vi bør vurdere om dagens musikk og kunst og handverk bør bli del av eit nytt felles kreativitetsfag/kunst- og kulturfag. Det kan vere eit fag, eller ulike fag under same paraply. Argumenta for er at det er ei rekke uttrykk som ikkje har eigne fag, men er representert i ulike læreplanar (dans, drama, teater, film, design etc) . Desse har enkelte felles dimensjonar ved seg. I tillegg trur eg ei samling av ulike uttrykk vil styrke den samla vekta vi legg på skapande læring. Det finst og sterke motargument, mellom anna at faga er fundamentalt ulike på mange vis.

SV har ikkje vedteke dette, eg har ikkje kome med eit forslag om det – vi har ikkje ein gong sett i gong ei utgreiing. Eg meiner vi treng diskusjonen om dette og andre måtar å styrke kreativitet i skulen, og vil gjerne ha innspel her!

17 tanker på “Landsmøtetale og kreativitet

  1. (Denne kommentaren la jeg inn under innlegget om partiprogram like før du skrev om dette som egen sak. Kommentaren min hører vel mer hjemme her, så jeg legger den hit nå. Kan gjerne slettes fra kommentarene om partiprogram. Beklager dobbeltpostingen…)

    Hei.
    Først: Spennende med denne bloggen, og muligheten for menigmann til å følge med! Sist kommenterte jeg en av mine fordommer mot politikere. Det gjaldt fildelingssaken og tendensen til å skape unødig polarisering via politisk retorikk. Godt å lese at du tok innlegget på alvor. Det bekrefter bloggens funksjon i en demokratisk dialog. Denne gang må jeg få kommentere en annen fordom som jeg synes dere er snublende nær ved å «oppfylle» i talen til SV-landsmøtet. Den handler om faren for å la gode visjoner skjemmes av forhastede konklusjoner, der man unnlater å trekke inn en bred faglig ekspertise.

    I talen til landsmøtet argumenterer du svært godt for betydningen av kreativitet generelt i samfunnet. Jeg forstår deg dit hen at du ser på kreativitet som en grunnleggende og gjennomgripende kompetanse som samfunnet trenger i mange yrker, i mange situasjoner og dermed i mange skolefag. Derfor vil du gi kreativiteten bedre utviklingsvilkår i skolen. DET peker mot en god visjon!

    Likevel går ditt konkrete forslag ut på å vurdere å gjøre kreativitet til et eget fag med tidsressurser fra bl.a. musikk og kunst & håndverk. Jeg opplever det som en selvmotsigelse. Konsekvensen av din «visjon» (om jeg har oppfattet den riktig) bør jo være at kreativitet betraktes som en gjennomgripende kompetanse i alle skolefag.

    La meg trekke en parallell: Både matematikk og mat&helse inneholder oppøving av regneferdigheter. Da Kunnskapsløftet ble innført var det likevel ikke aktuelt å slå sammen disse fagene, for alle vet jo at begge inneholder mye mer enn regneferdigheter. Å regne ble derimot en av de fem grunnleggende ferdighetene som oppøves i ALLE fag, på det enkelte fags premisser. Det er et system for læring som skaper helhetlig kompetanse og som gir elevene likere mulighet for læring, på tross av ulike styrker og interesser. For meg som musikklærer er det en viktig erkjennelse at musikkfaget, i tillegg til å utvikle musikalsk, estetisk og kreativ kompetanse, også bidrar til å berede grunnen for utvikling av f.eks. lese- og regneferdigheter.

    På samme måte kan man si at kreativitet er en basiskompetanse som kan utvikles i alle fag, ikke bare i såkalte «kreative fag» – og i hvert fall ikke som et eget fag.

    Et annet moment som feilaktig kan brukes i argumentasjonen for å slå sammen kunstfagene, er tverrfaglighet. Dette har vært et vanskelig felt for kunstfagene i alle år. Skolen har alt for ofte forvekslet tverrfaglighet med det å stille flere fag ved siden av hverandre. Vi har grelle eksempler på at det medfører utvanning av kompetanse. Tverrfaglighet oppstår ikke av seg selv ved å riste fagene sammen, på bekostning av faglighet. Tvert i mot, for å oppnå tverrfaglighet må det være en viss faglighet å «tverre». Derfor er ideen om grunnleggende ferdigheter på fagenes egne premisser god, mens ideen om et eget kreativitetsfag ikke er det. Dette representerer to ulike systemer for å løse samme type utfordringer. Vi har en god løsning i dag, og trenger ikke å supplere den med en dårlig.

    Min oppfordring er derfor å holde fast ved den gode visjonen om å gi kreativitet bedre utviklingsvilkår, men lete etter tiltak på et bredere grunnlag.
    – Hvordan kan kreativitet utvikles i alle fag – på det enkelte fags premisser?
    – Og hvordan kan man styrke kunstfagenes rolle som «motor» i denne utviklingen?

    (…og beklager om dette ble litt for langt – jeg skal være mer kortfattet en annen gang. Man blir jo så engasjert…)

    Lik

  2. Jeg synes et kreativitetsfag er en glimrende ide! Jeg kan se for meg at det blir et mer skapende fag hvor elevene får utfolde seg og trene på sine egen skaperferdigheter framfor å trene på en riktig måte å gjøre noe på. Det handler vel om at elevenes nsygjerrighet, utprøving og skapertrang må få komme i fokus – ikke kun begrenset til kultur og kunst – fordi kreativitet (som du selv sier) bør ha en komponenet i alle fag. Bør kanskje unngå kreativ regnskapsføring…

    Min oppfatning av dagens skole er at den «dreper kreativitet». Pugging og detaljer er høyre hjernehalvdel aktiviteter -og jo mer som puttes inn der; jo mindre plass til kreativiteten – som er i venstre hjernehalvdel. Elevene kommer ut ubalanserte. At noen fremdeles har sine kreative evner intakt etter skolen er mer på tross av enn på grunn av.

    Kreativitet er i vinden. Det er en voksende næring. Unge vil helst av alt studere kreative fag (søkertallene øker hvert år). 20 % av danske unge skriver egne tekster på nettet. Boken the Creative Man fra Institutt for fremtidsforskning viser også at vi som borgere, forbrukere og medarbeidere faktisk også forventer et kreativt element – vi ønsker å bidra selv. Nike design din egen sko er et eksempel. Så å bli husket for å innføre faget kreativitet i skolen fortjener en bauta!

    Som du skjønner ble jeg veldig engasjert av dette. jeg har skrevet litt om kreativitet og trender på bloggen min, og jeg har tilgang til flere rapporter og andre linker hvis du er interessert.

    Lik

  3. Hvorvidt kreativitet skal være et eget fag er jeg usikker på, men jeg tror ihvertfall at vi må gi større annerkjennelse til kreativitet i alle fag. Med digital kompetanse som en grunnleggede ferdighet, og web 2.0 på full fart inn i skolen tror jeg vi i skolen etterhvert vil få større forståelse for hvordan elever kan lære og utvikle seg OG være kreative.

    Jeg fant et sitet fra Mary Lou Cook som jeg synes passer bra; «Kreativitet er å finne opp, å eksperimentere, å vokse, ta sjanser, bryte regler, gjøre feil og ha det gøy.»

    Dette gjør vi litt for lite av i skolen. Fokus blir ofte på tradisjonell undervisning – les, løs oppgaver, lær, noe som kun passer for en liten del av elevene. Vi lærere må tørre å ta noen sjanser og eksperimentere, og vi må gi elevene våre rom til å gjøre det samme.

    Lik

  4. Hurra for et spenstig forslag til beste for elevenes utvikling og læring. Et forslag i tråd med utviklingen i mange andre land hvor ”The Arts” utgjør en felles faggruppe hvor både kunst og håndverk, musikk, dans, drama og media inngår, blant annet i Australia, New Zealand og Taiwan. Det positive resultatet for elevenes opplæring og læringsresultat er dokumentert i omfattende internasjonal forskning, inkludert Ann Bamfords ”the WOW factor”. Jeg regner med at det ikke er ministerens tanke å KUTTE ned på kunst og håndverk og musikk, men å styrke feltet med å også gi plass for dans, drama og media blant de kunstfagene elevene får opplæring i. Den faglige kvaliteten i form av kvalifiserte lærere og gode rammebetingelser er like viktig i f.eks drama og dans som i kunst og håndverk og musikk. Internasjonal forskning viser at elever som studerer alle fagene gjor det bedre i alle fag på skolen og, ikke minst, at integrering av kunstfag i de såkalte teorifagene øker elevenes læringsengasjement og læringsutbyttet. Selvsagt bør og skal alle fag arbeide kreativit og med kreativitet, men min forskning viser at det hovedsakelig er i kunstfagene at det kreative vies størst oppmerksomhet, både i lærerutdanningen og i skolen. Nettopp derfor trenger vi å utvide det obligatoriske kunstfaglige feltet ved å gjøre drama, dans og media til fag alle elever får opplæring i, og at dette ikke blir avhengig av den enkelte lærers valg eller at hva den enkelte skole har som satsingsområde. Med tanke på det uutnyttede potensialet som min doktorgradsavhandling viser at drama representerer for basis- og teorifagene, ved at elevene utforsker lærestoff i rolle og ikke minst at læreren underviser i rolle, er ministerens forslag et stort og viktig skritt i riktig retning. Selvsagt krever det at elevene får opplæring i drama og at matematikk-, norsk, RLE læreren osv har kompetanse i drama som uttrykks- og læringsform. Det er derfor både nødvendig og virkelig flott at kunst og kultur blir en del av det nye pedagogikkfaget. I tillegg MÅ estetiske læreprosesser i alle fag bli en del av ALLE fagstudier i lærerutdanning og inngå i praksisopplæringen. Jeg undrer meg over den store motstanden mot Solhjells innspill og lurer på om den hadde vært mindre om forslaget til nytt fag var blitt kalt Kunstfag i stedet Kreativitetsfag? Jeg ser fram til den fortsatte diskusjonen og håper virkelig vi får en bedre likestilling mellom kunstfagene i framtidens skole enn den vi har i dagens skole til beste for ELEVENE!

    Lik

  5. Aktiv musisering i skolen har i mange tilfeller blitt erstattet av dans, drama og karaokesang. Dette mye pga av manglende kompetanse fra lærere om hvordan en god metodisk instrumentopplæring kan gis. Her må det klarere retningslinjer til om musikkfaget ikke skal utvannes enda mer.

    Lik

  6. Jeg er ikke i tvil om at du har gode intensjoner med de tankene og ideene du har lagt fram, og jeg skal heller ikke repetere de mange positive momentene som er kommet fra de andre her på bloggen så langt.
    I stor grad slutter jeg meg til Eldar Skjørtens synspunkter, og vil i hovedsak slutte meg til ideen om behovet for økt vektlegging på kreative arbeidsmetoder og arbeidsmåter i grunnskolen generelt! Da er det klart at de estetiske fagene har mye å tilføre også de andre fagene. Selvfølgelig kan ikke Kreativitet være et eget fag. Hvem skulle undervise i det?
    Også i lærerutdanninga har vi et godt stykke å gå i så henseende. Fortsatt er vi – som Wenche Waagen ved NTNU uttrykte det i et foredrag nylig – for tverr faglige og for lite tverrfaglige…
    Jeg vet du i dag har møte med det nye Samarbeidsforumet for estetiske fag. Regner med at du får noen gode momenter. Poenget må være, som du selv sier, at du nyttegjør deg den kompetansen som bl.a. organisasjoner som nettopp SEF og Musikk i skolen (som jeg også representerer)har. Gjennom dialog kan vi bidra til økt vektlegging på de kreative aspektene i norsk skole generelt!
    Ser fram til å møte deg på Skapende læring i neste uke…

    Lik

  7. JA til kreativitet, men IKKE som et eget fag! I likhet med Eldar Skjørten og Kai Lennart Johansen, tenker jeg også at kreativitet handler om metoder og arbeidsmåter og må inn i ALLE fag, både de teoretiske, praktiske og estetiske. Om det står musikk eller kunst og håndverk på timeplanen betyr jo heller ikke det at det jobbes med kreativitet og estetiske læringsprosesser, – det kommer jo helt an på undervisningen! Mye tyder på at spennet mellom god (les: kompetent) og dårlig undervisning i disse fagene er større enn i skolens øvrige fag. Så langt har det av en eller annen merkelig grunn ikke blitt stilt krav om at de som skal undervise i disse fagene faktisk må ha fagkompetanse (men bra at det nå skal diskuteres og i det minste endres på ungdomstrinnet!). I tillegg er det ingen nasjonale eller andre systematiske kartlegginger av elevenes læringsutbytte i disse fagene som kan avdekke mangelfull undervisning. Det er derfor lettere å ”ta litt lett på” opplegget i disse fagene, særlig på barnetrinnet, og særlig for en ufaglært lærer. Det er lett å ty til for eksempel en playback-CD i musikktimene, som helt klart kan få fram sanggleden hos ungene, men som er et godt stykke unna kreative læringsprosesser. I ungdomsskolen øker kravene i forhold til vurdering, og fordrer mer fagkompetanse også hos læreren.
    Ønsker vi mer kreative elever i skolen, tror jeg derfor et viktigere bidrag vil være å stille krav til fagkompetanse hos de lærerne som skal undervise i musikk og kunst og håndverk enn å omdøpe det og håpe på mirakler. En fagperson vil VIT E og KUNNE noe om hvordan man jobber med estetiske læringsprosesser og ha den kompetansen som skal til for å forstå og oppfylle det læreplanen beskriver.
    Hvordan kan vi så få inn det kreative aspektet, eller de metoder og læringsprosesser som de estetiske fagene benytter, også i de øvrige fagene for om mulig å styrke dem? Et konkret forslag er å videreføre den grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæringen i den nye 1-7 lærerutdanningen, og som del av denne gi undervisning i drama, musikk, kunst og håndverk og kroppsøving. Tenk så mye mer spennende og variert undervisningen i de første skoleårene da kunne bli! På lærerutdanningen ved HiO har vi hatt veldig gode erfaringer med noe lignende som jeg gjerne kan utdype nærmere dersom du er interessert!

    Lik

  8. Vi er mange som ser fram mot at dei estetiske faga blir ein sentral del av skulens danningspraksis og noko meir enn berre kompensatorisk tidtrøyte leia av lærarar med svak fagkompetanse i faga. Dei estetiske faga tilbyr mykje meir enn tidtrøyte, også meir enn kunstnarisk opplæring; det handlar om læringsmål, kunnskapssyn og arbeidsmåtar som skulen sårt treng for å realisere sine utvida mål. Motivasjon, disiplin og læringsmåtar som finnes i estetiske fag bidrar positivt til læringsevna generelt og aukar konsentrasjon og fordjupa refleksjon i dei andre viktige skulefaga. Det er for primitivt å tru at kvalitet i skulen styrkast av fleire timar i fag der born scorar dårleg. Auka dosar av same medisinen gir ikkje alltid betre helse. No treng vi ny ’medisin’’ i skulen. Dagens born og framtidas samfunn treng kompetanse og danning som blant anna dei estetiske faga gir. Det er rosverdig om vi no har ein kunnskapsminister som ser dette bildet og tar grep.

    Om eit paraplyfag er løysinga for å få til likeverdig handsaming av dei estetiske faga i skulen, er dette noko eg vil støtte i prinsippet. Med mindre nokon meiner det er verdiskilnad mellom dei estetiske fag, er det no på høg tid å bryte ulikskapen i fagstruktur. Ros til den minister som tør å ta dette grepet. Likevel vil eg åtvara mot eit estetisk hybridfag som ikkje er grunnlagd i spesifikke fagkompetansar og valde fagfordjupningar. Hugs ’kreativitet’ er ikkje noko fag! Det avgjerande og revolusjonerande er ikkje å tale om fag, men om kunst og symbolske media som ’pedagogikk’ og slik gjennomstrøymer heile skulen og alle fag. For å få til det må ein starte i lærarutdanninga og gi like store ressursar til kunst- og mediepedagogisk utdanning og -forsking som til ’allmenn’ pedagogikk.

    Lik

  9. Jeg synes at ditt forslag om å bytte ut musikk og kunst og håndtverk med faget «kreativitet»,tyder på manglende forståelse for viktigheten av å gi tilbud om spesifikke kunstfag for barn i skolen. Slik jeg ser det er det ikke bare det å være kreativ som bør være et mål med et slikt fag, men også det å lære seg musikk og lære seg tegning/visuell utrykksevne, som igjen stimulerer til kreativitet – i alle sammenhenger. Tror de «urgamle» estetiske fagene også representerer en dybde og et «rom», som moderne, unge mennesker dessverre blir alt for lite eksponert for. Jeg tror også, at får man ikke inngangen til disse fagene som ung, vil man langt på vei, la være å oppsøke dem og «forstå dem» som voksen. Kfr. Giske. Kanskje er det hans erfaring med å spille piano som barn og vokse opp i et «kulturhjem, som har gitt ham den forståelse, respekt og behov for kunst som hans kulturpolitikk i Norge i dag bærer preg av?

    Jeg håper derfor du ikke vil kutte denne navlestrengen til opplevelse og behov for kultur, for alle de barn som kanskje ikke vil få «nøklene» til kunstverden – hvis ditt forslag går igjennom. Kunst skaper, etter min vurdering, helere mennesker og det trenger vi i et sosialistisk, ikke-materialistisk samfunn.I tillegg er det dokumentert sterk korrelasjon mellom høyverdig akademisk tenking og kreativitet, noe som igjen er avhengig av at begge hjernehalvdeler hos mennesket utvikles parallelt. Det er jeg redd at matematisk konstruksjonundervisning og et fag som «kreativitet» ikke vil sikre.

    At man kan diskutere måten man gir kunstfag i skolen på, er en annen diskusjon jeg gjerne blir med på. Jeg vil også råde deg til å lytte til kunstnerne før du trekker dine slutninger, de vil kunne si noe om sammenhenger.

    Hilsen Irina
    advokat og skuespiller

    Lik

  10. Forslaget om et eget fag med navnet «kreativitet» liker jeg ikke, og jeg likte heller ikke den næringslivsmessige begrunnelsen som kunnskapsministeren slapp til med på radio. Da liker jeg langt bedre et fag med navnet «kunst og kultur».

    Ett problem ved å slå sammen to små fag til ett stort, er at det normalt bare er en karakter i hvert fag. Slik sett vil det nye faget veie mindre enn de to gamle ved opptak til videregående. Og sett på denne måten svekkes de praktiske fagenes betydning i skolen.

    En løsning kunne være å vekte alle fag etter hvor stor andel de har av undervisningstiden. På den måten kunne norsk og matematikk være de to fagene som teller mest – og kanskje kunne man få fram «kunst og kultur» blant de store, tunge fagene???

    Lik

  11. Kultur i skolen er viktig, men likevel mindre viktig enn alt annet (med unntak av sidemål og muligens annet fremmedsprål). Spør du meg bør fagene som er viktig for å skape verdier og bringe verden fremover teknologisk (matte og naturfag) få en høyere prioritet, sammen med fagene som vi trenger for å skape elever som er samfunnsbevisste og er oppdaterte på verden rundt seg (samfunnsfag, historie, og religionsfag til en viss grad). Gym er såklart viktig for å ta vare på barns helse og å lære seg å bruke språket skikkelig er såklart uunværelig. Av alle fagene i skolen dere kan velge å fronte er kultur og kunst det dummeste dere kunne valgt. Hvis dere kan lage et fag som bevisbart fremmer elevers kreativitet i nyttige former (å male et fint bilde er ikke en nyttig nok form for kreativitet at det er noe vi burde ha i den obligatoriske skolen) er det flott, men jeg tviler på at det vil bli tilfellet.

    Lik

  12. Er det slik at noe av intensjonen med utspillet også er å bringe flere kunstfaglige områder inn i faglige rammer i grunnskolen? I så fall vil det være en viktig utfordring å sørge for ressurser – i form av timer, økonomi og i praksis også rom.

    Som kursholder og gjennom nettstedet mitt ( http://www.musikkpedagogikk.no ) er jeg i kontakt med mange lærere. Veldig, veldig mange steder finnes det ikke midler til instrumenter og innspilt musikk i musikkfaget og romforholdene er vanskelige. Skremmende mange ganger hører jeg også om at tidsressurs er tatt fra musikk og kuns&håndverk til andre fag – stikk i strid med fag- og timefordelingen som gjelder.

    Jeg tror mange nå frykter at situasjonen i praksis vil bli enda vanskeligere hvis flere kunstområder kommer inn i skolen – selv om alle selvfølgelig i prinsippet ønsker dans, drama etc MER en hjertelig velkommen.

    Hvordan kan man sikre at nye kunstfag ikke kommer inn på bekostning av musikk og kunst & håndverk?

    Lik

  13. Hei!Jeg ble virkelig lettet over å lese denne bloggen-da nyheten om at musikk og Kunst og Håndverk skulle bortfalle som fag i skolen.Nyheten falt svært uheldig ut i nyhetsbildet.Vi er flere Oslolærere som ikke forstod utspillet ditt, fordi vi ser hvor viktig musikk- og Kunst og håndverksfaget er for elevene våre.Enkelte «redder» seg og sin skolegang gjennom nettopp disse timene.Og når vi ser hvor matnyttige også disse fagene er for hver persons videre liv,enten som meningsfylt fritidsaktivitet eller i yrkestilknyttet sammenheng, er det spesielt viktig med gode kår for disse fagene.Har du lyst,er du svært gjerne velkommen til min felekonsert på Bakås skole i Oslo førstkommende torsdag, der vi spiller fele med 25 6.klasse-elever, og danser halling ved «sia tå»,kl. 18.30.Alt dette har vi brukt 6 skoletimer på.
    Med ønske om en kulturell framtid!

    Mvh Mari Braanaas,ass.rektor ved Jeriko skole og «adm. dir.» for kulturprosjektet «Fy-Fela!», innkjøpt av Den Kulturelle skiolesekken i Oslo.

    Lik

  14. Jeg jobber på Lunheim skole i Tromsø,musikk og K/H(bilde-kunst-leire)på 5-6-7 trinnet.
    Det jeg er redd for ,er at Musikk og Kunst og håndverk skal utvannes som egne fag. Her hos oss har vi turt å sette fokus på disse fagene, turt å sloss for deres eksistens og utvikling.Fagene er populære hos oss.På den årlige elevundersøkelsen er det disse to fagene, sammen med Kroppsøving som scorer desidert høyest. Det forteller oss noe.
    Vi opplever at elevene gleder seg til disse timene.»hva skal vi gjøre i dag?» er vanligste spørsmål.
    De lærer om kunstartene,teknikker(både gamle og nye) som igjen danner grunnlag for egen kreativitet.
    Vi stiller ut alt som blir laget, og har laget gode forutsetninger for det. Elevene ser på andres ting, det motiverer og gir dem nye ideer.
    Det er mange ting jeg ville nevnt,men et blogginnnlegg er ikke en avhandling, så jeg nøyer meg med det.
    JEg er videre opptatt av at elevene skal kunne mestre flere teknikker når de går ut herfra. Jeg ser også en miljømessig side her, ved at vi ikke lenger kan forbruke, kaste og kjøpe nytt i det uendelige. Elevene bør lære seg å sette i stand ting. lime sammen flater,spikke og bruke kniv,sy sammen noe som er revnet etc.Er ikke det en flott og nyttig kompetanse å ha? Hos oss lærer de det.
    De lærer gamle teknikker ex. toving og strikking av nyttegjenstander.
    I musikken lærer de bl.a kroppsbeherskelse, øver seg på styrking av selvtillit, lærer seg å synge og spille,lærer å lytte og tolke musikk, skape egen musikk osv. osv.
    Jeg er redd for at alt dette blir utvannet og forsvinner gjennom det nye forslaget til et kreativt fag. Det blir litt av alt og til slutt ingenting.
    Hva med oss som er «bærere» av disse fagene?Når det eventuelt kommer et nytt fag, vil vi og den kompetansen vi har lett forsvinne.Kanskje maler jeg fanden på veggen…og kanskje har jeg misforstått litt,men sånn tenker jeg nå.

    Lik

  15. Kreativitet kan læres
    Kreativitet er en medfødt egenskap som alle har. Men alle kan også lære å bli mer kreative. I dag er kreativiteten en av de viktigste egenskapene vi kan ha, både som samfunn og som enkeltmenneske. Kreativitet er i dag et eget fag som der det er utført tusenvis av forskningsarbeider. Ideen om å innføre kreativitet som eget fag i skolen, er derfor et av de viktigste tiltak som er foreslått for å møte de problemer og utfordringer vi står overfor framover.
    Forskning og praktisk erfaring viser at det er mulig å øke kreativiteten. Forskeren Torrance gjennomgikk 308 rapporter om forsøk på å øke kreativiteten hos skoleelever og studenter. Hvor vellykkede forsøkene var, avhang av hva slags undervisningsopp¬legg som ble fulgt og hva slags kreative metoder som ble undervist.
    For en del år siden gjennomførte Raumyr barneskole på Kongsberg et flerårig prosjekt for å øke elevenes kreativitet. Prosjektet var en stor suksess. I tillegg til at elevene ble langt mer kreative, fortalte lærerne om sine elever: ”Elevene føler mer ansvar for det de gjør.” ”Elevene får et forsterket positivt sjølbilde.” ”Elevene virker ikke lei av skole. Sier ikke ting er kjedelig.” ”Elevenes arbeid blir mer lystbetont.” Lærerne hadde også selv stort utbytte av dette. De fortalte: ”En ny giv i arbeidet.” ”Mer gøy å arbeide i skolen.” ”Det er moro/utfordrende å planlegge undervisningsopplegg.” ”Mer interessant å være lærer enn før.”
    Sammen med Bodil Nordvik skrev jeg en bok om hva de gjorde på denne barneskolen og resultatene av dette: ”Kreativ undervisning”. Denne er gratis tilgjengelig på http://www.ipo.no.

    Lik

  16. Tilbaketråkk: Nytt fag i skolen? | CingT

  17. Tilbaketråkk: ??? ?? Womens Interests Cosmetic Surgery Arti – asics – ????? | Funny Mother Poem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s