Kvifor sosiale medier?

Eg tok visst ikkje heilt påskefri likevel. Skreiv kort innlegg og sendte til DN i dag tidleg, mellom anna inspirert av diskusjonen på Twitter. Det kjem sikkert ikkje på før påske. Eg skreiv samstundes ut eit utkast til ein lengre kronikk (med ein kjerne av det same innhaldet) som eg tenkte å sende til ei avis over påske. Den er meir ideologisk og forsøker å seie noko om sosiale medier sin mogelege funksjon i samfunnet frå ein politikar sin synstad.

DN-artikkelen kjem sikkert ikkje på enno, så eg legg ut utkastet til kronikk her. Vil gjerne ha kommentarar og synspunkt på den i løpet av påskehelga, sender den først neste veke. Blir litt av og på nettet, men legg igjen kommentar her eller kvitre meg ei melding om du vil.

Kvifor sosiale medier?

Av Bård Vegar Solhjell, SV-nestleiar

 

Nettet har i seg potensialet til å endre og demokratisere kommunikasjonen i samfunnet. Det er opp til oss om det verkeleg skal skje.

 

Gjennom det forrige hundreåret var vi med på ein revolusjon i massekommunikasjon. Aviser, radio og TV gjorde informasjon tilgjengeleg i mykje av verda raskt.

 

Dei fleste store teknologiske gjennombrota gjorde det lettare for ein å nå mange. Internett har i seg potensialet til noko anna. Dei sosiale mediene kan gjere det lettare for mange å nå kvarandre, og lettare for mange å nå den eine. Om vi vågar.

 

Kva er poenget med sosiale medier?

Sosiale medier gjer det langt enklare å bli deltakarar. Vi kan sjølv produsere innhald, anten det er tekstar på blogg eller debattforum eller videosnuttar på YouTube. Leksikonet Wikipedia vert oppdatert fordi deltakarar bruker det. På nettet har det oppstått ”aviser” som utelukkande er drive av folk som har lyst å skrive der. Bloggarar fulgte den amerikanske presidentvalkampen og vil følge den norske. Dei rapporterer og kommenterer – dei deltar.

 

Sosiale medier gjer det enklare å dele. Vi deler kunnskap og synspunkt i nettdebattar og forum. Vi deler kultur gjennom å legge ut musikk, tekstar og film. 1 million menneske er med i det internasjonale nettverket ”Couchsurfing” der ein kan overnatte på sofaen til kvarandre. 1000 norske lærarar er med i ”del og bruk”, eit nettverk for spreiing av idear og kunnskap. På barnimagen.com deler gravide erfaringar. Det er store samfunnsmessige gevinstar i å dele kunnskap og kultur slik, eller å spreie best practise.

 

Sosiale medier gjer det ikkje minst enklaste å samtale, å treffe mange menneske og å utsetje seg for spørsmål frå dei. Facebook og Twitter er først og fremst stader der det vert lettare for oss å treffe kvarandre. Gjennom desse og andre sosiale medier kan det også bli lettare å nå ein politikar. Eller eit parti. Eller eit departement.

 

Sosiale medier gjer oss meir sosiale. Dei er ikkje skapt for politikk, men dei kan brukast for å demokratisere politikken. Dersom vi vil.

 

Vi politikarar kan bruke dei sosiale mediene som nok ein einvegs kanal ut. Vi kan spreiie bodskapen med litt anna innpakning i ein ny kanal. Muligheiten ligg i at vi vel å bruke sosiale medier sitt sosiale potensiale, slik vi har brukt massemediene sitt potensiale for massekommunikasjon.

 

Det inneber for det første at vi må delta der folk er, i store sosiale nettverk. For det andre må vi delta sosialt, altså svare på spørsmål, diskutere og ikkje minst lytte på synspunkt. For det tredje må vi sjølv etablere kanalar det går an å nå oss på, og vi må ta med oss partia og departementa våre.

 

Det skal vi gjere fordi det er bra for demokratiet. Om du likevel lurer på kva du kan tjene på det, ta med deg dette. På sosiale nettverk kan du nå fleire menneske pr. dag enn om du drar på all verdas konferansar og møte. Eg har til dømes 1000 føljarar på twitter og 500-1500 daglege lesarar av bloggen min. Om du bryr deg om unge veljarar, hugs at nesten ingen av dei ser debattprogram på tv medan 91% av dei under 30 er på facebook. Sosiale medier gjer også lett tilgang til gratis politiske rådgjevarar og fokusgrupper, og svara du skriv vert spreidd raskt til mange. Ein blogg t.d er dessutan ein god plattform for å spreie eigne synspunkt utan å måtte gå via ein journalist som skal vri og vrenge på bodskapen.

 

Mange typar kritikk kjem fram mot dei sosiale mediene, ikkje minst mot den politiske bruken av dei. Nokre synest det verkar som private medium, til dømes Kjetil Bragli Alstadheim i DN har skrive det. Samanlikna med tabloidaviser og TV vil eg seie det er lite privat. Du har full kontroll på kor personleg du vil vere, og ingen vil finne på å vere så privat som ein journalist i Dagbladet. Portrettintervju i mediene er meir privat enn noko statsministeren har skrive på Twitter så langt. Hege Skjeie skreiv i DN på lørdag at det er mykje tull på twitter. Ja visst er det det, nett som det er mykje tull på tv og i avisene. Det betyr ikkje at mediet er ubrukeleg.

 

Både hypen og kritikken av Facebook (og no Twitter) er etter mitt syn sterkt overdrive. Eit enkelt sosialt medium kjem neppe til å endre verda, slik ei enkelt avis sjeldan har gjort det.

Derimot kunne systematisk bruk av og tilgang til massekommunikasjon endre verda. Det frigjorde oss ved å auke informasjonstilgangen dramatisk, men det passiviserte oss også ved å bli tilskodarar til dei som skal ta avgjerder. Kanskje kan også systematisk bruk av og tilgang sosiale medier på ei rekke ulike felt endre verda. Ved å gjere oss til delarar og deltakarar, og ved å presse fram samtale i staden for monolog.

 

Mykje gjenstår før sosiale medier fungerer godt politisk. Vi har brukt 2500 år på å få det representative demokratiet til å fungere brukbart, så vi tåler at det tek litt tid med sosiale medier også.

34 tanker på “Kvifor sosiale medier?

  1. Veldig bra og balansert innlegg i debatten i kjølvannet av Hege Skeies artikkel i DN.

    Debatten blir mer interessant når en videre krets kan delta, men noe støy må påregnes. Men dette har vi jo allerede, f.eks. i form av tabloidavisenes forsider.

    Sosiale media er det deltagerne er. Man kan velge de sosiale medier man ønsker å delta på. Når man deltar aktivt bidrar man til å forme og videreutvikle mediet. Hvis man ikke delta mister også muligheten til å påvirke og videreutvikle denne debattformen. (I ytterste konsekvens kan man på sikt sette seg selv på sidelinjen).

    Sosiale media har potensiale til å videreutvikle og formidle demokratiet og kunnskap generellt. Man kan se på sosiale media som det moderne utgaven av diskusjonen rundt leirbålet. Alle slags tanker kan luftes og diskuteres. Disse mulighetene er altfor viktige til at aktører som ikke skjønner eller har prøvd seg i sosiale media skal få styre debatten.
    Derfor er det kjempebra med slike innlegg som dette i debatten!

    Lik

  2. Når «sosiale medier» får en mer aktiv rolle i demokratiske funksjoner som valg, samfunnsdeltagelse og utdanning, blir en stor gruppe mennesker glemt og aktivt utelukket fra deltagelse – nemlig de med spesielle behov.

    Det at mange brukere blir utelukket fra deltagelse ved bruk av ny teknologi er et demokratisk problem.

    Bruk av IKT innenfor utdanningen skal ikke utelukke brukere, bruk av IKT i samfunnet skal ikke hinde deltagelse.

    Hvis vi f.eks. ser på hvordan IKT brukes innenfor utdanningen er det liten oppmerksomhet på behovene til brukere med spesielle behov, selv om det er lovfestet at læringsomgivelsen (også den digitale) skal være universelt utformet universitets- og høyskoleloven §4.3,i.

    Det er også lovfestet at IKT rettet mot almennheten skal være universelt utformet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Hvordan bruk av sosiale medier som twitter, facebook, linkedin, flickr osv. forholder seg til norsk lovgivning og hvordan norske myndigheter bruker sosiale medier for å fremme norsk demokrati trenger en avklaring.

    Det er uheldig at mange er utelukket fra deltagelse fordi de tjenester som brukes ikke er universelt utformet. Det er synd at dette viktige område ikke har nødvendig fokus og oppmerksomhet fra myndighetenes side.

    Bruk av «sosiale medier» kan spille en viktig rolle hvis det gjøres riktig.

    Bruk av «sosiale medier» gjør at vi treffer mange mennesker som det ellers er vanskelig å komme i kontakt med, men vi må ikke glemme de som er utelukket fra deltagelse, og de som ikke er tilstede på disse sosiale møteplassene.

    Lik

  3. Et veldig bra innlegg!

    Kommentar til Erlend: enig i at det er viktig å huske på grupper med spesielle behov i all entusiasmen over IKT og sosiale medier i utdanningen. Samtidig vil jeg minne om at mange grupper som tradisjonelt har vært utestengt fra deltagelse nettopp kan bli inkludert i debatten gjennom bl.a. sosiale medier. Feks. kan elever som av ulike grunner ikke kan være fysisk til stede i klasserommet delta i undervisning og sosialisering gjennom slike medier.

    Lik

  4. Kan bare slutte meg til dette, men la meg legge til: Mange skriver nå på autopilot at «det herjer Obamania blant norske politikere, og at alle vil kopiere ham.»

    Det er det sikkert noen som forsøker på, men Obama var ute etter respons i form av pengegaver. Det er jo fullt mulig å forestille seg at andre typer respons kan utløses gjennom sosiale medier. Meninger i retur – er også en fullverdig respons. Medlemskap i partiene er også respons. Deltakelse på møter og spontane aksjoner – er også typer respons som burde være attraktive.

    Dessuten: Obama samlet inn mesteparten av pengene gjennom e-postkampanjer. Et medium av ikke helt fersk dato.

    Lik

  5. Tilbaketråkk: Revolusjonært roteloft » Blogging, Twitter, nettdebatt, demokratidebatt…

  6. Tilbaketråkk: Upps! « Linda Fonda’s Blog

  7. Tiltredes! Godt reflekter! Men, bare en liten velmenende kommentar til et «nynorskuttrykk» du benytter: …»eller å spreie best practise». Hvis du insisterer på å benytte det engelske uttrykket, så må du passe på at du benytter substantivet «practice» og ikke verbet «practise». Men, du finner sikkert en god omskriving på norsk:)

    Lik

  8. Hei

    Så bra at du skriver om sosiale medier! Jeg liker kronikk-utkastet ditt godt.Og jeg kjenner deg igjen i teksten, sånn som jeg har sett deg på twitter en bittelitenliten stund.

    Jeg har likevel et innspill. Kan du ikke gi et eksempel fra deg selv på twitter? vær kjempekonkret, hva spurte du om, hvem spurte deg om hva, hva svarte de ulike, hva er twitternavnet deres og hva er deres egentlige navn, hvem er de osv. Ikke minst – hva tenkte du underveis?

    En liten twittersamtale er ofte ikke viktig, eller kaster så mye konkret av seg. Men hvis du klarer å tegne et tydelig bilde husker folk ofte teksten din bedre, og ser deg og tema tydeligere.

    bare små tekstlige tanker fra den tabloide undergrunnen dette altså 🙂

    Lik

  9. Jeg synes dette var en veldig god artikkel. Den belyser godt bruksområdene til sosialenettverk.

    Det er faktisk et godt poeng at mange unge ikke ser på debatt program på TV eller hører det på radio. Derfor er ulike sosialenettverk fine steder å komme i kontakt med denne målgruppen på.

    Det at politikere er på Facebook og liknende eller skriver blogger, gjør at man kan ha multi-kommunikasjonelle samtaler der man kan kommentere blogginnlegg og svar på disse.

    Ved å bruke de ulike kanalene nettet gir, kan dere som politikere – som du sier – snakke uten å bli avbrutt eller at det dere sier blir fordreid. Samtidig gir det oss vanlige folk (les: ikke politikere) mulighet til enkelt å kontakte dere og kommentere deres politikk og utspill.

    Lik

  10. Tilbaketråkk: Jeg tror ikke du finner førstegangsvelgerne på Twitter « synset & skrevet & laget

  11. Eit døme på bruk av sosiale medier for å auke politisk interesse hos skoleungdom:

    Møre og Romsdal fylke og Uninett abc har starta eit prosjekt – demokrati 0.9 – med bruk av sosiale medier for å auke valdeltakinga hos førstegongsvelgarar ved stortingsvalet til hausten.

    Prosjektet starta måndag 23.mars 2009 med eit politisk spørsmål dei unge vart invitert til å ta stilling til. Dei politiskle partia i fylket skreiv ein kort tekst kvar med sitt svar på spørsmålet. Dei unge kunne også stemme på dei ulike politiske partia (vallistene) til stortingsvalet.

    På fem dagar tok om lag 820 ungdommar stilling til spørsmålet og fleire av dei stemte på politisk parti! Ein god del skreiv kommentarar der dei utdjupa meiningane sine.

    Det kjem eit nytt spørsmål kvar veke fram til valet.

    Prosjektet vil etter kvart bli utvida med nye nettbaserte verkemiddel.

    Vil du vite meir om prosjektet, kan du gå inn på http://www.ungweb.no

    Lik

  12. Fint innlegg! Med mange gode poeng. Syns ikke minst sosiale medier er en brekkstang for å få til livslang læring.. Og så er folk så høflige og hyggelige.- Ihvertfall i de nettkretsene jeg omgås. Vi står frem med fullt navn og vet at ting blir stående… Fortsatt god påske!

    Lik

  13. Interessant kronikk! Selv er jeg helt nybegynner og nokså søkende i fht sosiale medier på nett, og skal derfor være varsom med å kaste meg inn i debatten. Men vi som forsøker å orientere oss som nybegynnere kan kanskje også reise noen relevante spørsmål, nettopp fordi vi er nybegynnere? Jeg understreker at spørsmålene nedenfor er ment som spørsmål til ettertanke i debatten – ikke retoriske spørsmål…

    -1-
    Det er fint at «hvermansen» kan delta debatter, nå politikere etc. gjennom sosiale medier. Men kan det være slik at «hvermansen» i dette tilfellet har en del fellestrekk? For eksempel er jo 13 av de 15 kommentarene du har fått ovenfor skrevet av personer som har sin egen blogg. (Eller som i allefall oppgir en blogg som nettside, og dermed trolig har noe med den å gjøre.) På noen andre blogger jeg har kikket på er 100% av kommentarene fra andre bloggere. Plutselig er «hvermansen» blitt snevret inn til en helt spesiell gruppe. Riktignok kan de ha ulike oppfatninger om mye, men er de representative for noe annet enn gruppen «aktive nettbrukere»? Og står vi da i fare for at f.eks. politikere som bruker sosiale medier ubevisst tillegger denne gruppen uforholdsmessig stor vekt i samfunnsdebatten?

    -2-
    Det at sosiale medier på nett i prinsippet er åpne for alle, er vel og bra. (I hvert fall i et land der tilgangen til nett er svært stor.) Men kan det også utvanne og gjøre debattene mer utydelige? Kanaler som baseres på en redaksjon, eller andre former for utvelgelse av hvem og hva som slipper til, har gjerne en nokså tydelig og uttalt stemme. Det gir en ramme som brukerne kan tolke mediebildet ut fra. Vi vet at Aftenposten og Dagsavisen ofte vinkler saker litt forskjellig og leser avisene med det i tankene. (Det samme gjelder enten det er en papiravis eller et nettsted der man også kan kommentere.) Hva skjer med debattene og vår tolkning av mediebildet hvis denne «stemmen» blir borte? Eller rettere sagt: Stemmen vil nok alltid være der, men hva skjer når den ikke lenger er uttalt?

    -3-
    Tilbudet og mulighetene øker dramatisk med de sosiale mediene på nett. For at de skal ha en demokratiserende funksjon kreves det at jeg har stor kompetanse og kapasitet til å velge. Tradisjonelle nettsteder og aviser velger for meg, og jeg vet at de gjør det. I Web 2.0 må jeg velge selv. Det handler jo ikke bare om Facebook og Twitter, men også en rekke andre tilsvarende tjenester. På den ene siden må vi ha alternativer, ettersom skaperne av et mye brukt medium tross alt også har mye makt (og har kommersielle interesser som kan styre deres valg). På den andre siden, vil mange alternativer fragmentere debattene enda mer? Hvem og hva skal vi «følge»? Blir det enda vanskeligere å vite hvor den reelle debatten skjer?

    TIl slutt: Jeg tror det er viktig med ballanse i begeistringen over hva de nye mediene kan bidra med. (Erlend Øverby har således en viktig kommentar i nr. 4 ovenfor.) Ikke fordi vi ikke skal bruke de, men fordi et nyansert blikk gjør oss i stand til å bruke de nye mediene bedre. Hva er de nye mediene gode på? Og på hvilke områder begrenser de oss? Kanskje er det ballansen som utgjør den store forskjellen på om mediene begrenser eller demokratiserer debatten?

    Lik

  14. Erlend Øverby er opptatt av de med spesielle behovs mulighet og tilgang til nye medier, og jeg regner med at han da mener de med de som på en eller annen måte har et lese- eller skriveproblem. Utrolig viktig innlegg! Jeg vil nå sette søkelyset på noen andre i i vårt samfunn som ikke har samme tilgang til disse kanalene som de fleste av oss – de som er utenfor arbeidslivet. De fleste av oss har fått tilgang og kunnskap om nye medier gjennom jobb. Jeg er leder på et bibliotek og for tiden er vi med i et nasjonalt prosjekt hvor vi skolerer/kurser de som ikke har fått den muligheten tidligere. Vi opplever at det er mange som mangler helt grunnleggende ferdigheter. Jeg håper, Bård Vegar, at vi en gang kan ta en prat om hvordan vi kan sikre at alle får kunnskap om bruk av IKT, først da vil dette bli et reelt demokratisk medium.

    Lik

  15. Tilbaketråkk: stian skriver » Blog Archive » Stemme søker lokalpolitiker

  16. Tilbaketråkk: Smell my Twitter farts or follow a political idea - different ways of using Twitter « Bente Kalsnes’ blog

  17. Tilbaketråkk: Smell my Twitter farts or follow my campaign - different ways of using Twitter « Bente Kalsnes’ blog

  18. Etter at journalister sluttet å være reportere og stort sett driver med synsing og kåsering, syns jeg det er forfriskende når politikere bruker de nye mediene til å nå direkte ut til slike som meg med hva de egentlig mener. Det er liksom blitt litt feil når journalistene er for opptatt med å intervjue hverandre, for å tolke hva som egentlig ble sagt. Skulle du en gang si noe vås, så er jeg da oppegående selv til å bedømme om du sa noe vås. DET er demokrati det!

    Lik

  19. Eldar: På den ene siden må vi ha alternativer, ettersom skaperne av et mye brukt medium tross alt også har mye makt (og har kommersielle interesser som kan styre deres valg).

    Sant! Twitter og Facebook er som epost der du berre kann senda til dei som brukar same epostteneste som deg. (hotmail kann berre senda til hotmail og ingen andre). Det er ikkje holdbart, og det gjev alt for mykje makt til dei som hev tenesta. Det er ikkje det beste for _nokon_ utanum nett det firma som hev dette monopolet (og held venene dine til gissel).

    Difor vart OpenMicroBlogging laga, det er ein protokoll for Twitter-liknande sider. Den mogleggjer at du kann prata på tvers av desse sidone. Det er demokratiserande og veldig, veldig lurt.

    Regjeringi kann hava si eiga mikro.regjeringen.no, der alle veit at dette er ekte regjeringsfolk. Regjeringi hev kontroll yver sitt eige system. Eg kann likevel tinga uppdateringane frå Bård Vegar, via brukaren min på http://kvitre.no/ elder http://identi.ca/ som er kompatible med OpenMicroBlogging.

    Stortinget finst tilogmed på ei slik teneste (http://identi.ca/stortinget), sjølv um dei helst burde sett upp ein eigen. Men det kjem nok… 🙂

    Monopol og kommersielle interesser i det monopolet er ikkje noko me kann godtaka! Eg forstår ikkje kvifor ikkje fleire tenkjer på dette. Iallfall ikkje når dei byrjer prata um demokrati, skal netdemokratiet byggja kommersielle monopol!?

    Nei, vonar ikkje det 🙂

    Lik

  20. Tilbaketråkk: Hva nå Ørsta? Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier | Blog-lab @ Mediakoordinator.no

  21. Tilbaketråkk: Politikk, samfunn og fellesskap » Tåkelegging av debatt

  22. Tilbaketråkk: Bård Vegar Solhjell sin blogg » Blog Archive » Internett viktigare enn TV i 2013?

  23. Tilbaketråkk: Hva nå Ørsta? Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier

  24. Tilbaketråkk: Cigna 3Q profit falls, but expects 2012 growth | Beach Vacation Origin

  25. Tilbaketråkk: GOP’s Romney defends ad’s use of Obama 2008 line (AP) | Future Technology Gadgets

  26. Tilbaketråkk: Roots welcome Bachmann with pointed song (AP) | Top 10 Family Vacation Destinations

  27. Tilbaketråkk: Billboard honoring Nicki Minaj as rising star (AP) | Beverly D Angelo Photographs

  28. Tilbaketråkk: Inside Look: The Construction of NASA’s Next Mars Rover (SPACE.com) | Philippine Music News

  29. Tilbaketråkk: Ricky Martin To Guest Star On ‘Glee’? « allyswinney6

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s