Lærarboom

Sterk vekst i søkninga til høgare utdanning. Den store vinnaren er læraryrket. 35% vekst i søkninga til allmenlærarutdanninga – 1000 fleire på eit år –  og vekst også for dei andre lærarutdanningane (Aftenposten VG). Det er fantastisk bra, og veldig viktig. Det er likevel berre starten. GNIST-samarbeidet skal halde fram i minst tre år, og vi skal bruke nye midlar på kvalitet i skulen og kampanje for å få fleire til å søke neste år.

I ettermiddag klokka 15.00 blir det feiring med partnarar og lærarkake i KD. Hurra!

6 tanker på “Lærarboom

  1. hei bård vegar solhjell.

    Jeg skal bli lærer når jeg blir voksen.

    Og det er ikke sikkert den tanken hadde falt meg inn om det ikke hadde vært for all medieoppmerksomheten du og din kule regjering har stelt i stand rundt yrket.

    Dessuten skal jeg videreutdanne meg så jeg blir den beste av alle på lese og skriveproblemer. På det området har vi en fortvilende lang vei å gå. De fleste vet hva dysleksi er. Men hvor mange av dem vet hva som kan gjøres for å tilrettelegge? Altfor få.

    Jeg blir veldig glad hvis det kan skapes mer kompetanse blant lærere på det området. Faktisk så syns jeg du burde skrive et lite innlegg på den fine bloggen din.

    Lik

  2. Bare synd at lærerutdanningen er blitt modulbasert, dette samt dårlig tid medfører at studentene ikke lengre rekker å gjøre seg opp sitt eget pedagogiske grunnsyn. Diskusjonene døde og entusiasmen likeså.
    Lærerutdanninga ble etterhvert et ulukrativt alternativ da det viste seg at «kallet» studentene hadde forsvant sammen med Gudmund Hernes innførsel av behaviorisme i skolen, etter studier av det Engelske og Amerikanske skolevesen. Når man da itillegg ser at lærerrådet ble avskaffet og at hele skolen detaljstyres ovenfra og ned forståes det at de med brennende engasjement for sitt fag etterhvert forlot skolen til fordel for spesialpedagogiske institusjoner der det enda til en hvis grad er et åpent miljø med rom for innspill av forskjellig art. Nå viser det seg imidlertid at selv dette miljøet svekkes av detaljstyring.

    Under presiseres mine påstander av Hermann Hansen lærer med spes ped avd 2, han henviser også videre til kilder.

    Her en kritikk av atferdsprogrammet SV går inn for:
    -PALS er et program som bygger på behaviorismen. Behaviorismen betraktes av mange som reaksjonært…

    http://folk.uio.no/cbeck/Kritkk%20av%20PALS%20i%20skolen.pdf

    Mosse Jørgensen: -Det største problemet i norsk skole er at alle skal lære det samme til samme tid, uavhengig av modningsnivå. Friskolen har derfor valgt aldersammensatte grupper, samt individuelle planer- og individuell progresjon. Utvikling av modningsalder er individuell, og kjønnsavhengig. Jenter ligger i perioder minimum et … Les merår foran guttene (7-,8- og 9-årsalder). Er en gutt født sist i desember og ei jente først i januar vil forskjellen statistisk være minimum to år selv om de går i samme klasse. Det kan også være flere års individuelle forskjeller i modningsalder. Dagens skole har løst dette ved noe de kaller tilpasset undervisning (må ikke forveksles med individuell tilpasning). Det går ut på at alle elevene jobber med det samme, mens vanskelighetsgraden på oppgavene er delt i tre ulike nivåer. De som er sent moden eller av andre grunner har problemer med å lære får færre oppgaver på nivået enn de flinke og de litt flinke.
    Denne nivådelingen er i praksis gjeninnføring av kursplaner. Nivåene er gjerne symbolisert med farver; for eksempel rødt, gult og grønt. Ironisk nok er det de svakeste som er jobber med grønt; -grønnskollingene. I enkelte læreverk symboliserer forskjellige geometriske figurer nivået, for eksempel firkant, trekant og sirkel. Forenklet kan en si at på denne måten sosialiseres elevene inn på forskjellige nivåer eksempelvis til å bli ledere, bokholdere og ”underdogs”. Eller sagt på en annen måte de sluses inn jobber i elite, mellomnivå eller inn i jobber der de ikke har behov for spesiell kvalifisering. Mange havner utafor arbeidslivet som et direkte resultat av skolepolitikken som har vært ført de senere år, og som de rødgrønnsosialistene har påtatt seg å videreutvikle.

    Hermann Hansen: Jeg tror at presset på å «få vekk» de elevene som er «annerledes» eller på et eller annet vis skiller seg ut fra de andre elevene som vil ha «pizza» (omtales i PALS kritikken) vil øke. Det vil sannsynligvis utløse press fra foreldrene til de «ressurssterke»for å få verstingene bort. Det er i så fall i tråd med behavioristisk tenkemåte. Ønsket om å bli sosialt akseptert skal nyttes som drivkraft for å få verstingene til å «oppføre» seg, i motsetning til utilitarismen som er mer opptatt av verdimaksimering som drivkraft.
    Det frekkeste grepet er likevel det som kalles tilpasset undervisning. I dag må en i praksis ha diagnose for å få rett til det som kalles IOP (individuell opplæringsplan). I praksis betyr det at elevene ikke har krav på noe som helst av individuell tilpasning fordi alle HAR tilpasset undervisning.

    Jørn: -Man må kunne tolke dette i retning av at et slikt system produserer i første omgang skoletapere, senere verre og tildels udelikate problemstillinger.
    Verste konsekvens man kan se, muligens satt på spissen, er jente, gutte, elite og spesialklasser.
    Når man ser på de nasjonale prøvene og de målte resultat i den Finske skolen glemmer man å opplyse at veien til umålte spesialklasser er kort i det landet. Se på selvmordstatistikken der borte, kanskje den forklarer deler av medaljens bakside?

    Spørsmålet blir da om det er like greit å bare kvitte seg med all annen pedagogisk innføring en behaviorismen innefor Lærerutdanningen slik at de nye lærerne ikke er i stand til å stille kritiske spørsmål vedrørende læreplaner og atferdsprogram
    Skolepolitikken er et godt eksempel på NPM, eller man kan si at dette var begynnelsen på NPM sitt inntog i det offentlige. Er de rødgrønne villige til å ta på seg skylda for det folk kaller et kommunistisk tungrodd system, siden mange faktisk ikke vet at det hele showet styres av markedsliberalistiske krefter?

    Utover det så registrerer jeg at utdanningsministeren kom med nok et typisk behavioristisk lov som kaster ut elever av klasserommet. Elevorganisasjonen belyste godt hva følgene er i debatt med ham på NRK P1 for noen dager siden.
    Tidligere var rektor involvert om en elev skulle utestenges fra undervisninga av disiplinære årsaker. Nå kan man risikere at en lærers humør og personlige syn på en bestemt elev kan falle veldig dårlig ut for elevene.
    Trenger vel ingen videre kommentarer siden han selv hørte hva som ble sagt.
    Husk bare at elevene kan lære seg å utnytte denne fluktruta også, dette skaper skoleforakt.

    Takk

    Lik

  3. Falt ut fra opprinnelig innlegg:

    Det at antallet søkere øker nå kan forklares med vår tids «depresjon» Folk, gjerne mange uten «kallet» vil søke seg til en sikker jobb. Når man da ser at mange i tillegg kommer inn kun på bakgrunn av realkompetanse i stedet for faglige prestasjoner så kan man spørre seg hvordan kvaliteten på sluttproduktet blir. Mange omskoleres fra andre yrker inni læreryrket og man kan si at mangfoldet styrker samtidig som man kan si at behaviorismen virker bedre nedover.

    Takk igjen

    Lik

  4. Arbejdsglæde Foredrag
    Du får inspiration til et godt liv på jobbet og i fritiden.
    Det vi egentlig burde tage alvorligt er det, der bringer os glæde. Det der fylder os op på den gode måde, det der giver energi og følelsen af at være fri. Dette arbejdsglæde foredrag tager glæden for livet til en helt ny dimension. Arbejdsglæde handler om at bringe nogen af de bolde i spil som giver dig følelsen af velvære, overskud og energi. Det er tid til at have det sjovt, når vi er på arbejde.
    Skal arbejde være alvorligt?
    Mange mennesker har en overbevisning om, at vi hurtigere løser opgaverne i en stram og alvorlig kontekst. Er det muligt, at vi rent faktisk producerer mere, er mere kreative og bedre til at kommunikere, når vi bringer glæden og humoren mere i spil? Kunne det være at livet ville glide nemmere, hvis vi tog det lidt mindre tungt?
    På dette foredrag får du 5 gode vaner til et sjovere liv. Du får muligheden får at slippe din stress, dine bekymringer og hermed nyde dit arbejdsliv. Når vi har det sjovt på arbejdspladsen bliver livet meget nemmere at leve. Rent psykisk bliver du også lettere. Du oplever flere succesoplevelser når du har friheden til at have det sjovt!

    Lik

  5. Tilbaketråkk: Big Sean, Willow Smith To Get Jahlil Beats Treatment In 2012 | Put on Lyrics

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s