Ny veke

Ny veke med diskusjonar om revidert nasjonalbudsjett, eit par stortingsmeldingar å arbeide med, ei rekke mindre saker, valkampførebuingar og sikkert ein del mediehenvendelsar.

Om alt går som planlagt skal eg presentere eit eksperiment uti veka. Eg må vente for å sjå om vi er heilt klåre med det før eg sender ut meir enn desse diffuse signala.

2 tanker på “Ny veke

  1. Eg ser at det er kome inn framlegg til ny finansieringsordning for skulen. (Representantforslag nr. 98 (2008–2009)). Denne må behandlast nøye. I dag er det tragisk å sjå på korleis storting / regjering hevdar at skulen har fått fleire pengar, mens SVÆRT mange kommunar skjer ned på skulebudsjetta. Noko må vere gale ein eller annan plass. Den gongen de gjekk bort frå øyremerka tilskott, ga de og frå dykk styringa med skulen. Kanskje er det nå blitt så gale at det er på tide at sjølv hardbarka lokaldemokrati – tilhengjarar innser at noko må gjerast? Då er det ei svært god løysing å gå attende til øyremerking på ein eller annan måte. Kommunepolitikarane har vist at dei ikkje kan ta hand om skulen.

    Lik

  2. Av en eller annen grunn er alle politiske partier grunnleggende enige om at øremerking av midler er av de største onder som finnes.

    Det finnes noen gode lokaldemokratiske-prinsipielle grunner for dette, men det partiene ikke ser ut til å skjønne, er at når rikspolitikerne (frivillig og med åpne øyne) har fratatt seg selv virkemidlene til å styre hva kommuner og fylkeskommuner skal bruke penger på, så må de samme rikspolitikerne (enten de sitter i Storting eller i regjering) også slutte å snakke om hva man ønsker å prioritere.

    Sagt på en annen måte: Ønsker man ikke å styre ressursbruken i nasjonen på annen måte enn å fastsette størrelsen på den økonomiske rammen i kommune- og fylkeskommunebudsjettene, så må man for konsekvensens skyld samtidig overlate all diskusjon om prioritering mellom oppgaver til lokalpolitikerne.

    Noe annet, som når for eksempel statsministeren i en flertallsregjering (!) brukte store deler av nyttårstalen for et drøyt år siden til å snakke om å styrke innsatsen i skolen, uten at dette førte til en eneste ny lærerstilling i kommunene, fører til at de fleste innbyggere ikke lenger ser noen sammenheng mellom hva som blir sagt og hva som faktisk skjer.

    Jeg tror at dette grunnleggende, strukturelle problemet er en sterkt bidragende årsak til den sakte voksende politikerforakten.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s