Digital spørretime – spørsmål frå 13.00 onsdag

Ser at dei del har sendt tweets med spørsmål på #spørSolhjell allereie. Eg må skuffe med at berre dei som sender inn spørsmål mellom 13-15 vil kome med i sjølve spørretimen. Vi har gjort det slik denne gongen, eg berre minner om det. Vi sjåast i morgon!

6 tanker på “Digital spørretime – spørsmål frå 13.00 onsdag

  1. Skolen skal forberede elevene på arbeidslivet. Likevel lar vi ungdom i videregående skole ha et alarmerende høyt fravær. Flere elever har 30 – 40 % fravær! Hva kreves, jo at lærerne skal skaffe seg karaktergrunnlag. Hva med det holdningsskapende arbeidet. Ønsker vi en generasjon der man bare har rettigheter, men ei plikter? Når skal utdanningsministeren slutte med å kun fokusere på minstetimetallet – og at kanskje elever får 5 – 6 timer for lite totalt i året, samtidig som man ignorerer at elevene manglende tilstedeværelse både til undervisning og innlevering av arbeidsoppgaver???

    Lik

  2. Bare en av fire grunnskoler har skolebibliotekar over sju timer i uka ifølge Møreforskning. For å få til at skolebibliotekene blir noe mer utover å låne en bok i uka, trenges en opplæring i informasjonskompetanse og fagenes iboende og forskjellige kunnskapsstrukturer – og et skolebibliotekfaglig personale som har denne kompetansen – i faste stillinger på skolebibliotekene. Arbeiderpartiet vedtok enstemmig på sitt landsmøte nå i april at at “det skal satses på bemannede, utviklingsorienterte og dynamiske skolebibliotek som læringssentra i grunnskolen”. Må det øremerking til for å få dette til, Solhjell? Eller vil departementet komme med egne midler for å ruste opp skolebibliotekene? Ressursene er temmelig bunnskrapte i mange grunnskoler i våre kommuner.

    Lik

  3. Hvorfor lyver dere om at det er muligheter for den nye helsefagarbeideren til å få jobb i sykehus?

    På min arbeidsplass blir hjelpepleiere med 20 års fast stilling og som er nærmere 50 år oppsagt. Norsk sykepleierforbund har jo brukt tiår for å bli kvitt hjelpepleiere uten at det politiske Norge har reagert – er det ikke naivt å tro at helsefagarbeideren blir tatt imot med åpne armer?

    Ellers er det jo bare små stillingsprosenter som venter den nye helsefagarbeideren i eldreomsorgen – det vises jo på Finn.no og Nav, er ikke det å føre unge mennesker bak lyset å love andre muligheter?

    Hvorfor er sykepleierprofesjonen så tungt inne i opplæring – de jobber jo for at helsefagarbeideren skal få minst mulig kunnskap slik at de er lettere å skvise – Loen vedtaket bekrefter jo dette?

    Hvorfor er/har videreutdanningsmulighetene vært så dårlig for hjelpepleiere/helsefagarbeidere at det er betyr altfor lite for å kunne konkurrere med høyskoleprofesjonene?

    Blir den nye helsefagarbeideren informert at de har 50% høyere risiko for uførhet enn andre kvinneyrker?

    Lik

  4. Hei Bård Vegar
    Kreativ og visuell kompetanse er sterkt etterspurt på arbeidsmarkedet i dag, dette vil trolig bare øke i fremtiden. Likevel har antall søkere til visuelle og kreative programområder i videregående skole (Studiespes. Formgiving og Design og håndverk)sunket dramatisk etter innføringen av Kunnskapsløftet.
    Det ser ut til at det har blitt gjort noen grep i Kunnskapsløftet som har vært svært uheldig for denne type fag. I Reform94 hadde man Studieretning Formgivningsfag med gode søkertall og som tydeligvis var et godt tilbud til ulike type elever. Noe må ha blitt borte på veien..
    Hvordan vil dere sentralt ta tak i dette?

    Lik

  5. Hei, Bård Vegard Solhjell!

    Tenkte jeg skulle benytte sjansen til å komme med en kommentar om skolebibliotekene i grunnskolen. Det er ujevn standard på disse bibliotekene, men de er svært ofte elendige. Det er ikke uvanlig at skolebibliotekaren bare har en time i uka til rådighet, og at budsjettet, om det i det hele tatt eksisterer, ligger på en 5000 – 10 000,- kr. pr. år.

    Siste PISA-undersøkelse viste, som du naturligvis vet, at hele 22,4 % av norske femtenåringer leser på undersøkelsens laveste nivå, eller under. Disse elevene kan i realiteten ikke lese godt nok til å klare seg i samfunnet.

    At bedre leseopplæring kan avhjelpe dette, er et uomtvistelig faktum, og på det området virker det som det skjer positive ting. Men det er en viktig faktor til når det gjelder lesing, elevene må ha mengdetrening. Skal elevene skjønne hvorfor de bør ta seg bryet med å lese, må de tilbys noe attraktivt å lese. For en elev som kommer fra et hjem uten bøker, vil møtet med et gjennomsnittlig skolebibliotek bare sementere negative holdninger. Bokstammen er gammel og utdatert, og det er ingen som kan hjelpe eleven til å finne hva som passer for ham eller henne.

    Skolen forteller gjerne elevene at lesing og bøker er viktig, men de viser dem noe annet med gamle bøker i triste lokaler, og en nærmest ikke-eksisterende tidsressurs til den som som er ansvarlig. Jeg vet at man fra departementalt hold mener at det er skolene selv som må prioritere å bruke midler på skolebibliotek, men i realiteten er det svært få som velger å gjøre det.

    I Tønsberg kommune hvor jeg arbeider, får man tildelt 1,3 millioner kr. til å kjøpe frukt til 5 ungdomsskoler. Mesteparten av frukten blir selvsagt spist, men ikke ubetydelige mengder blir kastet og griset med. Jeg har ikke noe i mot fruktordningen, men når jeg tenker på hva man kunne fått til med tilsvarende sum for skolebibliotekene, gremmes jeg. Med 1,3 millioner kunne vi ansatt en skolebibliotekkonsulent i full stilling, og gitt hver av de 16 grunnskolene i kommunen kr. 50 000,- til innkjøp av bøker. Hvorfor ikke prioritere øremerkede midler til innkjøp av kunnskapens frukt, bøker, til skolene? Primærformålet med skolen er da fortsatt å lære elevene å lese? Hvorfor er frukt så viktig at statens går inn med midler til det, mens bøker ikke er det?

    Lik

  6. Hei Bård Vegard Solhjell!

    Hvorfor bytter vi egentlig reform i grunnskolen og videregående opplæring hele tiden? Hadde det ikke vært en ide og kun ha en reform i dette århundre? Hvor mange forskjellige reformer hadde de mellom 50 – 60 år siden? Var ikke gjennomsnittet i karakterer høyere da?

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s