Three Strikes – Politiske parti må svare

I følge Dagbladet har Frankrike vedteke den omdiskuterte «Three strikes» lova på tirsdag (PS: det er ikkje eit fikenblad Sarkozy viser størrelsen på på biletet). Denne lova er omtalt og omdiskutert også i Noreg. Frankrike er truleg det landet som har gått lengst i privatisere forfølging av fildelarar og straffe lovbrot strengt.

Denne lova pålegg nettleverandørar å gjennomføre tiltak mot personar som deler opphavsrettsbeskytta materiale med andre. Kundar skal etter tre advarslar stengast ute frå nettilgang i 2-12 månedar, i følge Jan Omdahl sin artikkel på Dagbladet.no (sjå link over). Du kan heller ikkje få tilgang via ein annan nettleverandør. Dette kan skje utan ei rettsleg handsaming i kvart enkelt tilfelle. Torgeir Waterhouse i IKT-Norge argumenterer sterkt mot tiltaket i denne artikkelen. I følge same artikkel er det franske vedtaket stikk i strid med eit vedtak i EU-parlamentet i forrige veke!

Eg fryktar at denne typen tiltak vil få oppslutning også i Noreg. Nabolandet vårt Sverige har vedteke den såkalla Ipred-lova, og i Noreg pressar platebransjen på for liknande tiltak.

Dette må bli ein politisk debatt før valet. Alle nettbrukarar bør kreve av oss politikarar og våre parti at vi klargjer nokre sentrale punkt:

– Skal nettet openheit og nøytralitet trugast av utestenging utan dom?

– Er det aktuelt å tillate at private aktørarar kan overta oppgåver som normalt politi og påtalemyndigheit har i jakt på fildelarar?

– vil vi ha intensivert overvaking av nettet for å ta fildelarar?

SV og mine svar på spørsmåla er nei. Det er imidlertid interessant å få svar frå alle parti, ikkje minst dei som no seier at vi bør slå hardare ned på fildeling. Kva er det dei vil gjere?

15 tanker på “Three Strikes – Politiske parti må svare

  1. Ulovlig piratkopiering følger ikke landegrensene.

    Har du og andre politikerne tenkt over problemstillingene?

    Hva om piratjegere i ett land får utlevert identifiserende informasjon uten å gå via politiet der det er lov, for så å videreformidle den informasjonen til piratjegere i et annet land der det ikke er lov?

    Lenken er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd når det er snakk om internett.

    Tenk litt over det.

    Mvh
    Anders Brenna
    Nettsjef
    Teknisk Ukeblad

    Lik

  2. Jeg håper ikke at dere innfører slike lover i norge.

    Jeg synes heller dere skal belønne oss kriminelle. Det er jo ikke oss det er noe galt med. Det er jo bransjen.

    F.eks. har jeg lenge sikla på en BMW M3. BMW har jo laget masse kul reklame og bilen er bare dødsrå! Men jeg vil jo ikke betale så mye for den. Jeg tror jeg maks vil gi 10 kroner for en . Og da vil ha den slik at den ikke bruker så mye bensin. Så det er bransjens feil at jeg heller stjeler den.

    Men jeg må jo ha bensin til bilen.

    Kan ikke du, Bård Vegard, som er så grei med oss kriminelle, heller innføre en avgift på bensin, slik at bilfabrikkene får penger til å lage biler som vi kan stjele på lovlig måte?

    (Nå er jeg kriminell, så jeg betaler aldri for bensin heller, men det er jo en annen sak. Men husk hovedpoenget mitt – det er feil å straffe sånne som meg, så det er bra at du er mot frankrikes lovforslag. Det er grusomt å tenke på at folk som meg skal straffes fordi vi blir tvunget til å stjele biler, siden det ikke er mulig å kjøpe ben bil til mange hundre tusen kroner…)

    Lik

  3. @Benny Biltyv:
    Det er feil å sammenligne datafiler med biler og andre fysiske objekter. Det er rett og slett ikke mulig å sammenligne datafiler og fysiske objekter i fildelingsdebatten.

    Kom tilbake når du skjønner fildeling bedre enn det du viser fram her.

    Lik

  4. Det er ikke vanskelig å forstå at de mange som bryter åndsverksloven gjennom fildeling er en åpenbar trussel mot musikkbransjen. Dersom få vil betale for musikken, forsvinner inntektene, men vil musikken bli borte? Neppe. Åpen programvare er også åndsverk, og det produseres som aldri før. Disse gratisprogrammene er ofte på høyde med annen og kostbar programvare og de involverer mange i stort verdensomspennende nettverk.
    Fildelerne er ikke de eneste som endrer inntektsgrunnlaget til godt etablerte bransjer. Det offentlige har også oppdaget at det er penger å spare ved å utnytte nettet. Alle landets lærere blir oppfordret til å dele det de produserer av lærestoff. Samtidig engasjerer og støtter staten noen relativt få til å produsere nettbaserte lærebøker i den hensikt å gjøre lærebøkene gratis for elever.
    Staten og fildelerne er begge med å undergrave sikre inntektskilder til tradisjonsrike bransjer, men det offentlige har vært heldigere i sin metode, for her brytes ingen etablerte lover. Konsekvensen for åndsverk kan likevel sammenlignes.
    Jeg tror vi bør stille kritiske spørsmål til åndsverksloven. Skal loven beskytte den enkelte utøver / forfatter eller skal den sikre at alle får samme rett og tilgang til god musikk og gode bøker? Åndsverksloven har fungert godt før Internett ble allemannseie, men det er ikke opplagt at loven fortsatt vil være til det beste for allmennheten uten å bli korrigert for nye teknologiske muligheter.

    Mvh
    Thorleif Rødland
    Lektor
    Bergen katedralskole

    Lik

  5. Det blir feil å gi internett og fildeling skylden for piratkopiering. Ulovlig distribusjon av film, musikk og programvare har ekistert lenge før fildeling og forsåvidt internett slik vi kjenner det nå. Kopiering av video- og film på kassett, samt kopiering av programvare har ekisterte siden jeg var guttunge.

    Internett og fildeling har bare gjort dette uendelig mye mer effektivt, og nå finnes det ikke begrensinger i tid/sted lengre. Jeg er selv programmerer, og forsvarer ikke piratkopiering på noe vis, men dette burde alle de involverte bransjene innsett for lenge siden. Istedet for å ta ibruk disse nye mulighetene har de prøvd å kjempe imot – en nytteløs kamp.

    Film, musikk, og forsåvidt programvarebransjen må heller finne forretningsmodeller der de distribuerer åndsverkene så billig og effektivt at så godt som alle kjøper istedet for å piratkopiere og lar brukerne benytte det de har kjøpt på det utstyret de ønsker. Spotify er en tjeneste som viser hvordan dette kan gjøres.

    Om man kunne redusere piratkopiering til venner imellom, er man ihvertfall tilbake der vi var 20 år tilbake. Men jeg lurer på om det toget har gått. P.g.a. at bransjene har kjempet imot som de har gjort, har det blomstret opp teknologi og en kultur for piratkopiering via fildeling som vanskelig lar seg stoppe.

    Det er også viktig å merke seg at fildeling har en rekke nyttige og lovlige formål. Jeg bruker det f.eks. hver gang jeg laster ned en ny versjon av Linux. Vil jeg kunne havne under lupen til disse advokatfirmaene som bedriver «etterforskning» av fildelere?

    Lik

  6. Jeg synes også at alle politiske partier som stiller til Stortingsvalg seriøst bør kommentere deres synspunkt på hemmeligholdelsen vedtatt av Stavanger Tingrett i saken mellom Simonsen Advokatfirma DA og Lyse Tele AS som gjelder utlevering av abonnenementsopplysninger vedrørende antatte pirater av den norske «Max Manus»-filmen.

    Er det slik de mener at vi skal ha det i Norge?

    Eller avstår alle politikere fra å kommentere på grunn av deres svake forståelse av problemet?

    Eller mener de det handler om en fillesak, og enkelttilfelle som ikke er verdt å kommentere eller bruke tid på?

    Lik

  7. Tilbaketråkk: Klar tale fra SV « Arne Krokan

  8. Se for deg et butikklokale, åpent for alle. Inne i butikken kan kunder ta med seg sin CD, kopiere den i et antall eksemplarer, og legge de igjen til gratis utdeling. På den originale CD-en står det tydelig at denne er copyright-beskyttet. Eieren av lokalet tjener penger på veggreklame.

    Fildeling er et pent ord. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade? Dette er etter min mening straffbare brudd på Åndsverksloven eller enklere sagt: Tyveri av annen persons immaterielle rettigheter. Butikkeieren (netteier) kan likestilles med en som medvirker til heleri.

    Den ulovelige fildelingen bidrar til at skapere av åndsverk ikke får inntjening på sine produkter. Jeg er overrasket over at SV ikke ser betenkelighetene ved dette.

    Lik

  9. Arve:
    Din sammenligning blir feil hvis du skal sammenligne med fildeling. I fildeling legger du ikke igjen verket i butikken. Sammenligningen blir da:

    Se for deg et butikklokale, åpent for alle. Inne i butikken kan du skrive deg på lister som sier at du har materiale x. På materiale x står det tydelig at denne er copyright-beskyttet. Eieren av lokalet tjener penger på veggreklame.

    Besøkende i butikken kan se på listen over hvem som har hva, og deretter besøke person(er) og -derfra- få en kopi.

    Hvis sammenligningen din skal stå til grunne så må det være å sammenligne med typiske FTP-servere (som sjeldent er åpent for alle) eller News-servere, som tar betalt for inngang.

    Lik

  10. Til privar forfølging av Fildeling.
    Når et advokatkontor hevder å være underveis i moralens tjeneste, kan du være sikker på at her dreier det seg om ”å slå mynt”! Ikke noe galt i det, ville mange mene!
    Men problemet er større enn som så. Til de av dere som husker UP’s hjelpepoliti i Finnmark for en mannsalder siden. Jeg traff (uforskyldt) på en av dem. Dette var den verste ”politisnusken” du kan tenke deg. Ivrigere enn noen i dalen….og tenke seg hva det hadde blitt til hadde han tjent penger på det!

    Når borgere får statens velsignelse til å overvåke andre borgere, og attpåtil tjene sine penger på det, er vi tilbake der hvor DDR (østtyskland) var. BRD (vesttyskland) sliter ennå med gamle arrangementer vedrørende reklamelovgivningen. Ett advokatkontor i Berlin har lov å forfølge spesielle brudd på reklameloven og eieren har gjennom den avtalen blitt den rikeste (dette er et rykte) advokat i Tyskland.

    Saken er en vederstyggelighet, rett og slett. Ingen vil være stolt av dette. Det stinker verre enn en tett fettutskiller på et stort oslohotell. Jeg skammer meg over at slike tanker i det hele tatt blir formulert og takker varmt for at noen politikere var våkne nok til å stoppe det!

    Med vennlig hilsen

    Lik

  11. Ved valget for fire år siden tapte SV svært mange velgere etter en dårlig innsats på området "skolepolitikk". Noen uker før det katastrofale oppgjørete mellom I.M. Torkildsen og Kristin Clemet, lå SV på rundt 15% oppslutning. Valget endte under 9%. Nå må SV kjøre hardt på det aller viktigste argumentet for en god skole; færre elever pr lærer!
    SV må forøvrig også markere noen få, men viktige poeng som er lett for menigmann å forstå, f.eks motstand mot høyresidens vilje til å selge Statkraft oh Statoil. Hvem har økonomiske muskller til så store kjøp? Jo russiske milliardærer, kinesiske stat eller europeiske energiverk. Vil vi selge så viktige industri til utlandet? Dette er enkle, viktige saker som "folk flest" forstår betydningen av. Her kan SV score stemmer!
    Olav H.

    Lik

  12. Tilbaketråkk: Bård Vegar Solhjell sin blogg » Blog Archive » 1 år med blogg

  13. Tilbaketråkk: Affirmations For Wealth – Short Guide | QUOTES OF ENCOURAGEMENT

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s