Så galt kan det gå

Det oppstår stadig ganske absurde tolkingar av det ein har sagt i media. Det er vanleg for ein politikar å oppleve det. At ein profilert og dyktig redaktør bommar er meir sjeldant.

Hans Kristian Amundsen, sjefredaktør i Nordlys brukar sterke ord i Nordlys i dag. «Aldri før har de rødgrønne skuffet meg mer»  (!) seier han, og refererer til eit oppslag i Aftenposten der eg sa at vi må gjere meir for å gje fagleg sterke elevar utfordringar. Kvar trår han feil?

1. Han har ikkje fått med seg det som er sagt. «Tiden er inne for satsing på de flinkeste, sa SV-statsråden» siterer han fritt frå sin eigen fantasi. Feil. Tida er (framleis) inne for at at alle skal få brukt sitt talent, var bodskapen min i Aftenposten. Elevar som er særleg sterke treng ekstra utfordringar. Nett som dei som slit treng ekstra hjelp.

2. Han trur ein må velge mellom elevar. «Som amen i kirka fører det til at svakere elever, og elever som er tvunget inn i en skole som ikke passer dem, dyttes brutalt ut av politikkens og samfunnets synsfelt.» Men ein lærar i klasserommet kan ikkje velge mellom nokre av elevane sine, ho må gje alle utfodringar på sitt nivå. Då må ein kunne forvente det same av ein kunnskapsminister.

3. Han har ikkje fått med seg kva som er hovudperspektivet til regjeringa. Vi har gjennomført barnehagerevolusjonen, løyva 1 mrd til fleire lærarar for å styrke innsatsen mot dei som slit i norsk og matte, innført tettare kartlegging og gjennomført ei rekke tiltak mot fråfallet i vidaregåande skule. Vi brukar milliardar på tidleg innsats, men enno er det langt igjen. «Alle skal med» seier dei i AP. «Ulike mennesker, like muligheter» seier  vi i SV. Alt dette er hovudperspektivet i stortingsmeldinga som kjem neste månad. Amundsen bør kome på presentasjonen!

4. Han tar dessutan feil om han trur vi ikkje treng å legge til rette for sterke elevar. Han skriv ikkje det, men han kan forstås slik (eg ber om orsaking om eg misforstår). Det er for mange elevar som kjedar seg og ikkje får nok utfordringar, for mange elevar som ikkje får brukt sitt potensiale og sitt talent. I Troms har fylkesråd Pål Julius Skogholt vore flink til å ta tak i dette, ved å tilby undervisning på nivået over for enkelte elevar. Dette er viktig for at oppslutninga om fellesskulen også i framtida skal vere sterk og brei.

Hovudutfordringa er å sørge for at alle lærer seg å lese, skrive og rekne og får brukt sitt talent. Men ingen kan vel i fullt alvor meine at tilpassa opplæring berre skal vere ein rett for ein del av elevane? Så galt kan det gå.

19 tanker på “Så galt kan det gå

  1. Redaktører har åpenbart også behov for tilpasset opplæring – men jeg mistenker kanskje at det er viljen til å forstå, og ikke evnen, som det først og fremst skorter på …

    Lik

  2. Jeg hørte en gang litt flåsete sagt at lederen er den delen av avisa der en har fri fra research, men det får da være måte på vrangvilje og sære tolkninger…

    Lik

  3. «ingen kan vel i fullt alvor meine at tilpassa opplæring berre skal vere ein rett for ein del av elevane?»

    Et godt og viktig poeng, som menge av oss glemmer alt for ofte. Til og med meg selv, må jeg beskjemmet innrømme.

    Lik

  4. Nå er det jo slik at ikke alle journalister lar fakta komme i veien for en god sak, og mange skriver også overskriften før de begynner å jobbe med selve teksten.

    Dette viser jo bare nytten av at politikere begynner å blogge. Da kan man, overfor de som vil lytte, forklare i sindige og rolige ordelag hva man mener om saker og ting.

    Lik

  5. Jeg har dessverre gått glipp av det originale oppslaget, men med litt googling er man oppdatert (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article3080607.ece).

    Vil bare si at jeg er helt på linje med ministeren – det er på høy tid. Tilpasset opplæring har vist seg å ikke fungere i praksis, med mindre man får et «vedtak» på kommunalt nivå OG det følger penger med. Min 9-åring blir helt hysterisk om jeg forsøker å lære henne noe som helst, med begrunnelsen: «Det lærer vi på skolen», som indirekte oversettes: «Da slipper jeg å kjede meg DEN timen…»

    Jeg vil egentlig bare vite når presiseringen går ut til den enkelte rektor, eller er det bare valgflesk?

    Lik

  6. De flinkeste har vært den gruppen som har vært oversett mest på skolen, og det har blitt værre etter at alle skal gjennom videregående skole. Det kan vi se tydelig på internasjonale tester også.

    Lik

  7. Det er lenge siden den presiseringen gikk ut til hver enkelt rektor, Øystein Djupedal var også svært klar i sin tolkning av tilpasset opplæring. ALLE skulle få tilpasset opplæring,

    En helt annen sak er hva hver enkelt rektor/lærer har gjort, selvfølgelig.

    Men…… i mange skoler har det de siste årene vært jobbet mye med hvordan opplæringen skal tilpasses elevenes ulike læringsstiler, og å gi elevene kunnskap i ulike læringsstrategier de kan bruke for å lære mere og bedre. De skolene som har gjennomført dette kan vise til meget gode resultat. Så – Frode T. de gode eksemplene finnes 🙂

    Lik

  8. Veldig bra at også de flinkeste huskes.

    En av de farligste mytene i norsk skole er at «de flinkeste klarer alltids seg selv». Det er ikke sant – det er eksempler på at «de flinkeste» blir skoleleie, demotiverte og «problemelever» når de må gå uten utfordringer i år etter år.

    Lik

  9. Jeg har – dessverre – inntrykk av, fra diskusjoner med både lærere og andre, at mange faktisk synes det ikke er nødvendig å gjøre noe ekstra for de faglig sterke elevene, for «de klarer seg likevel». Hvis dette virkelig er en holdning som finnes på lærerrom rundtomkring er det på tide det kommer tydelige og kraftige signaler fra politisk hold om at det overhodet ikke er godt nok. Faglig sterke elever kjeder seg når de ikke får utfordringer. Det gir ikke mestringsfølelse når du ikke engang trenger å tenke for å løse en oppgave, det er rutine. Personlig erfaring tilsier at det har vært slik i norsk skole lenge. De elevene som klarer å følge et høyere tempo bør få lov til det.
    MEN det er en svært utfordrende og arbeidskrevende oppgave for en enkelt lærer å gi utfordringer på samme nivå for inntil 32 elever, som noen ungdomsskoler nå putter i samme klasse for å spare. Det betyr at det også må komme retningslinjer på maksimaltall elever per lærer som skal overholdes. Og det må følge ressurser med så dette blir forsvarlig.

    Lik

  10. Eg er ein av dei mange som fylgjer blogginga di jamnt Bård Vegar, og det er veldig flott for oss som arbeider «under deg»…på golvet, å ha slik ein grei måte å få informasjon på der han ikkje vert konstruert for å selje mest mogleg avisar.

    Det er heilt sikkert greit å ha ein måte å nå ut til folket på når media vinklar det ein sa på ein litt anna måte enn det ein trudde dei ville kome til å gjere.

    Difor er eg nysgjerrig…er det nok eit eksempel på jornalistisk tolking når ein kan lese at 4000-talet du har nemnt, er eit tal med visse modifikasjonar. Jf. http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20614.aspx

    Eg er i så fall ein av dei 4000, men etter eit år som lærar lurer eg fælt på kvar alle denne satsinga på skulen vert av? Seinast i går måtte eg opphalde meg i to klasserom samstundes av di det ikkje var korkje lærarar eller assistentar å få tak i til den eine klassa. Er det slik det skal vere? I dag måtte eg steppe inn som vikar på min eine fritime i veka, samt at kontaktlærartimen gjekk fløyten av same grunn som eg vart vandrandre mellom to klasserom i går: lærarmangel.

    Ein kan seie mykje om kvifor det ikkje finst fleiere lærarar. Løn kan sjølvsagt vere ein ting. Mange tenkjer nok fyrst og fremst på dette. Personleg går eg gjerne ned i løn dersom arbeidstilhøva kan gjerast betre. Kari Dahle skriv i siste nummer av «Utdanning» om fire punkt for betre utdanning…høgare løn, lågare leseplikt, mindre klassar og meir betalt etterutdannning. I tillegg nemner ho skjemahelvetet i artikkelen sin. Kvifor lærar ein til dømes ikkje noko om a) kva en IOP er, og b) korleis ein lagar ein slik på lærarskulen? Fagstoffet høgskulane kjem med til nyutdanna vert uansett ikkje nytta i arbeidslivet. Skjemautfylling tek tida, og klassane er for store til at ein verkeleg kan gje kvar einskild den tilpassa opplæringa eleven har krav på.

    Og for at du ikkje skal gløyme det eg lurte på; stemmer det Utdanningsnytt.no skriv om eit ikkje heilt «ekte» 4000-tal?

    Lik

  11. Jeg er nok enig med redaktøren i Nordlys. Er selv medlem i Auf og hadde forventinger til regjeringen. Dere gjør ikke noe. Det er snakk om hva som skal gjøres men på 4 år nå har det kun skjedd en ting i den norske skolen: Den er dårligere.
    Klassene er mer rotete. Det er mer bråk og undervisningen er ALT for dårlig

    Lik

  12. Jeg er en forelder som veileder barnehagens personell om hvordan de kan hjelpe vår friske og glade datter, dog med trisomi21, å trene på sitt talespråk. Det er svært interessant og givende både for meg og barnehagepersonellet. Jeg kjenner ingen foreldre til barn uten behov for ekstra trening på basiske ferdigheter som ser det nødvendig å gjøre det samme. Så lenge personell i bhg og skole får så altfor dårlig veiledning fra feks PPT, og dette resulterer i at barna henger mye lengre etter enn nødvendig, så klarer jeg ikke å akseptere at de sterkeste skal prioriteres. Derimot kan de sterkeste ha stor nytte av å lære hvordan de kan hjelpe de svakere til forståelse, vinn vinn for alle.

    Lik

    • Enig . De som er sterke kan også være flinkere til å delta i vanlig undervisning på en annen måte slik at de som henger etter kan dra nytte av det. Det gjelder alle dag syntest jeg

      Lik

  13. Tilbaketråkk: Seo Борода » Blog Archive » Продолжение 5

  14. Tilbaketråkk: Men’s Health – Vitamins for prostate health | Herbs For Health

  15. Tilbaketråkk: Acne Rosacea Sufferers – Hope At Last | Acne Best Treatments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s