OECD og Ida

På mandag sat eg i Stortinget til halv tre – lange dagar mot slutten av sesjonen.

I går og i dag har vi hatt OECD ministermøte i Noreg. Om lag 20 statsrådar og statssekretærar har diskutert tidleg innsats og fråfall i vidaregåande skule, under overskrifta «like muligheiter i utdanning».

Eg må ærleg talt seie at eg kan styre meg for internasjonale møte av dette slaget. Ofte sit mange titalls politikarar og byråkratar rundt eit bord og les opp ferdigskrivne innlegg for kvarandre, medan nokon filar tekst på bakrommet.

Men dette møtet var lærerrikt og interessant. Det var reell dialog, og mange lærerik erfaringar frå andre land. Alle land slit med fråfall. Vi viste ein forlenga trailer frå Johannes Joner sin film Respekt som intro til temaet. Det var også interessant å sjå kor sterkt den tenkinga vi står for står internasjonalt. Land etter land byggar opp barnehagetilbodet sitt og er opptekne av å fange opp alle tidleg.

Eit anna høgdepunkt var at vi hadde fått Jørn Hurum til å presentere Ida i eit kort innlegg under middagen. Det er fantastisk forsking, og ei fantastisk historie om formidling av forsking.

Den dagen Ida vart presentert for verda (med borgarmesteren i New York i hovudrollen) gjorde Google om på ikonet sitt på søkemotoren. Dei bytta ut det vanlege ikonet med eit Ida-inspirert ikon som ein kunne trykke på og få meir inofrmasjon. Ein stad mellom 1.2-2 mrd menneske trykka på ikonet i løpet av 26 timar! Det kallar eg spreiing.

Og ei nydeleg lita jente på om lag 47 millionar år er hovudpersonen.

5 tanker på “OECD og Ida

  1. Du skriver

    Det var også interessant å sjå kor sterkt den tenkinga vi står for står internasjonalt. Land etter land byggar opp barnehagetilbodet sitt og er opptekne av å fange opp alle tidleg.

    . Jeg støtter arbeidet fullt ut, men i hvilken grad ser man på den andre enden av leia? Jeg har en sønn som nå har gått i barnehage og skole i tretten år, og enda er han bare femten. Det gjøres mye godt arbeid i skolen, jeg er ikke av de som klager over norsk lærerstand og rammeforhold. Men min sønn har vært gjennom et tretten år langt løp der rammefaktorene stort sett har vært de samme. Et X antall barn begrenset til et lite rom med diverse pedagogiske øvelser. Jeg skjønner godt han blir lei av det, men nå har han enda tre år av det samme før han kan begynne å se på realistiske alternativer. Hva med å spisse kvaliteten på det som foregår hvert år, og korte ned på antall skoleår, slik de gjør i andre land? Ni års skolegang er mer enn nok, også når man begynner som seksåring.

    Lik

  2. Det blir fokusert mye på frafallet i videregående opplæring, virker det som. Samtidig hører jeg lite om frafallsproblematikken i høyere utdanning. Opp mot 60-70 % av de som starter på en bachelorgrad dropper ut før graden er fullført. En må jo ikke ta høyere utdanning om en ikke vil, men det er et problem både for studenter og læresteder at så mange bruker tid og ressurser på en utdanning de ikke vil fullføre.

    Jeg lurer på to ting:
    Hvorfor hører vi så lite om denne problematikken?
    Blir frafallet i videregående sett i sammenheng med frafallet seinere?

    Lik

  3. Frafallet i videregående skole er uhyre viktig, og det er flott at regjeringen setter søkelys på dette problemfeltet – slik det også ble gjort med St.mld.nr 16 (2006-2007). Regjeringen forsøker å se fenomener i sammenheng: familiebakgrunn, lave karakterer og stort fravær i grunnskole, hvem som søker seg til yrkesrettet videregående, og hvem som dropper ut. Dette er helt klart en internasjonal (utdannings-)problematikk. Samtidig handler dette ikke bare om utdanning, men om hva slags samfunn vi vil ha. Regjeringen ønsker sosial utjevning, like rettigheter og muligheter for alle, mindre klasseskiller osv. Regjeringen ønsker at skolen skal være arenaen der denne samfunnsendringen skal foregå.

    Mitt spørsmål 1: Hvordan skal lærere og andre utdannere settes i stand til å endre samfunnet på en slik måte?
    Mitt spørsmål 2: Er det kun karakterer og lavere drop-out-tall som skal til for at sosiale endringer skal skje? Et kunnskapssamfunn, javel, men det kreves også andre evner og ferdigheter for at et menneske skal klare seg i samfunnet og få et godt liv. Er det mulig å få dette med inn i utdanningstenkningen?
    Mitt spørsmål 3: Hvordan kan en regjering tenke så ensidig instrumentelt om utdanning? Hva med tanken om at utdanning er mer enn kunnskapsinnsamling? At utdanning er et gode i seg selv og dermed også sitt eget mål, ikke bare et middel for å nå andre(kollektive) mål?

    Spørsmålene over hører med i diskursen om hva slags samfunn vi vil ha. Hva slags samfunn vil vi egentlig få med regjeringens utdanningspolitikk? Hva slags utdanning får vi med denne politkken? Hvordan vil våre barn og unge ha det i et slikt utdanningssystem? Hvordan vil lærerne ha det? Finnes det alternative eller videre perspektiver som kunne trekkes inn i denne diskursen? Mitt svar er et defintivt ja – det finnes andre perspektiver som bør være med, nasjonalt og internasjonalt.

    Lik

  4. Synes det at frafallsproblematikken har fått så sterkt fokus er utrolig viktig og bra! Går selv på videregående, studiespesialiserende og ser der at det er veldig store forskjeller på motivasjoner i forhold til utdanningen. Noen vet hva de vil bli, jobber bevisst med fagene og er ofte på skolen, andre er usikre på hva de vil bli og mangler motivasjon.

    Tror noe som vil hjelpe med reduksjon av frafall, kan være:
    – Bedre veiledning fra ungdomsskolen, men også på VGS.
    – Mer yrkesretting av teoretiske fag på yrkesfag.
    – Lovfestet rett til lærlingeplass.
    – Oppfølging av elever som har faretruende høyt fravær.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s