Dagbladet-feil

I dag står det på trykk ein sak i Dagbladet papir som handlar om elevar som fell ut av skulen. Min hovudbodskap er at vi er på rett veg. Fleire lærer meir, og dei siste mobbetala viser nedgong. Eg seier også at elevar vert svikta når skulen ikkje klarer å gje dei eit godt nok tilbod, men at det er feil å kalle skulen ein taparfabrikk. Dei fleste gjer det godt og klarer seg godt. Sjå intervjuet klippa inn nederst i denne bloggposten.

På papir er overskifta «Ja, vi sviktar elevene» uten sitatstrek. Med eit bilete av meg som smiler og hoppar tau. Eg har aldri sagt det (det var ikkje med i sitatsjekken), det er desken si tolking. Ei urimeleg tolking etter mitt syn. Og ein veldig spesiell bildebruk, med bruk av eit bilete som er teke i eit intervju om satsing på SFO. Men verst, det gjer inntrykk av å vere eit sitat utan å vere det.

No sprer det seg som sitat. I Dagbladet.no har avisa sjølv gjort den feilen å legge det us som sitat! NTB har gjort det same. Slik oppstår ein feil og eit feil inntrykk!

 

Intervjuet:

— Jeg kan ikke tenke meg en viktigere oppgave enn å hjelpe flest mulige til å få den hjelpen og oppfølgingen de trenger i skolen, sier
kunnskapsminister Bård VegarSolhjell til Dagbladet.

I går skrev Dagbladet at den norske skolen skaper tapere: En av tre elever føler seg ikke hjemme i det norske skolesystemet, og faller ut av undervisningen.

Kunnskapsminister Solhjell vil ikke være med på å skape tapere. Han mener den rødgrønne regjeringen har gjort synlige grep og er på god vei mot lage en norsk skole for alle:

— Vi er på rett vei og ser klare tegn til forbedringer både faglig og sosialt i den norske skolen. Vi har allerede satt i gang flere tiltak, og flere skal påbegynnes. Vi er i ferd med å snu «vente-å-se»-holdningen blant annet ved å følge opp elever tidligere og tettere, vi har fått flere lærere og flere timer inn i skolen, sier Solhjell.

Ingen «taperfabrikk»
Like fullt innrømmer Solhjell at norsk skole svikter elevene:

— Vi svikter elevenes framtid når vi ikke kan gi dem et godt tilbud til læring og oppfølging i skolen. Det er positivt med fokus på dem vi har sviktet, men jeg synes det er feil å kalleden norske skolen for «taperfabrikken». Det er riktig at mange ikke finner seg til rette, men det er fortsatt mange som lærer en hel masse.

— Jeg er enig i at skolen er rettet mot noen, men ikke mot alle. Slik skal det ikke være, vi vil at færre skal falle ifra. Jeg kan ikke være
fornøyd før alle får det skoletilbudet de trenger, sier Solhjell.

9 tanker på “Dagbladet-feil

  1. Forstår godt at du blir irritert! Men kan sånt unngås? Dvs, sløvhet i første instans kan jo avisene skjerpe seg på (DBs irrelevante bildebruk + at det «lot som» om det var et sitat). Men at andre medier tolker og tolker tolknngene igjen er ikke så lett å kontrollere… Det må uansett være en utakknemlig del av jobben å bli og feilsitert i hytt og pine!

    Lik

  2. Det er vel kanskje et resultat av at skolen ikke produserer gode nok journalister, dette…
    Jeg gjentar noe jeg har kommentert her tidligere. Kutt ut det trettende obligatoriske året og gjør hele skoleopplevelsen kortere. Skal man likevel ha et trettende år, legg fokuset på helt andre ting enn de tradisjonelle fagene, som det nesten er umulig å formidle til skolesvake på en måte som gjør at de har større utbytte av det – med dagens rammer.

    Lik

  3. Enig med Geir, skoletrøttheten kommer på slutten av mellomtrinnet og forsterker seg på ungdomstrinnet. 12 år er mer enn nok. Bruk ressursene som idag brukes på det 13 året til å heve kvaliteten og innholdet.

    Lik

  4. Hva som er feil med skolen:

    Som tidligere lektor vil jeg sette fingeren på følgende logiske brist:

    Lærerne skal tilpasse undervisningen til elevens faglige nivå (opplæringsloven), men også til de ulike målene for hvert klassetrinn (gitt i læreplanen).

    I Norge har vi ikke dumping, så elevene går hele tiden videre til neste trinn. Det gjør de uansett om de ikke har lært seg noe det siste skoleåret. Når dette pågår over flere år, blir det til slutt store hull i kunnskapen. En lærer som underviser matematikk i videregående kan derfor undervise elever som befinner seg på nivå med 7.-klasse pensum. Det er umulig og en logisk brist å tilrettelegge undervisning både etter eleven og læreplanmålene….

    Lik

  5. Hva som er feil med skolen 2

    Det stilles store krav til dokumentasjon i dagens skole, blant annet fordi elevene har gode muligheter til å klage på karakterene og undervisningen. Lærerne bruker derfor mye krefter på å tilpasse opplæringen til de ulike trinnenes læreplanmål, som det vurderes i forhold til. De svake og urolige elevene faller etterhvert av lasset fordi det blir større og større gap mellom det som forventes i læreplanen, og det elevene er i stand til å yte. Frafallet vi ser i videregående skole er et stort samfunnsproblem. Resultatet er alt for ofte lediggang, rus og kriminalitet. De som faller utenfor opplever slik en form for sosial dumping. Denne dumpingen må ses på som verre enn dumpingen der elevene må ta et skoletrinn om igjen.

    Lik

  6. Hva som er feil med skolen 3
    Jeg vil også legge til at lærerens makt til å få ro og orden i klasserommet er mindre enn elevenes frihet til å velge å bråke i undervisningen. Det er bare rektor som kan utvise elever fra undervisningen. Det er ikke lett for lærere å gå til sin overordnede og blottlegge at en ikke klarer å lage et godt læringsmiljø. Så lenge lærerne ikke kan hindre elever fra å sabotere undervisningen, er de ikke i stand til å gjøre jobben sin, som primært er å undervise det pensum som naturlig tilhører læreplanmålene på hvert enkelt trinn. Etter min mening bør elevene i større grad tilpasse seg undervisningen. Det er krevende for elevene, men en logisk konsekvens av at alle elevene i en klasse har samme mål. Med tanke på hvor krevende læreryrket er, synes jeg at forventningen om at det skal tilrettelegges for alle enkeltindividene legger et for stort press på læreren.

    Lik

  7. Hva som er feil med skolen 4
    Det er viktig å føle at en mestrer jobben sin, og når lærerne ser at de befinner seg langt unna det som forventes av dem, kan det hende at de også slutter i skolen. Læreryrket er et utakknemlig yrke som har mistet sin anseelse. Lærerne har dumpet på den sosiale rangstigen. Som oppegående og fornuftige mennesker burde mange lærere finne seg et bedre yrke, der de kan oppleve både mestring, trivsel og respekt.

    I opplæringslovens formålsparagraf slås det fast at alle har rett til tilpasset opplæring:

    «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen».

    Dette mener jeg er umulig og en logisk brist.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s