Ein ny narkotikapolitikk

Det er om lag 250 menneske som døyr av overdose kvart år. Det er litt færre enn dei som døyr i trafikken årleg.

Med særs god grunn engasjerer vi oss sterkt i trafikkulukker og dødfall. Det gjer voldsomt inntrykk, ei trafikkulukke har «det kunne vore meg» skrive med store bokstavar over seg. Vi markerer dødsfalla, og debatterer friskt korleis vi kan redusere talet på dødsfall. Med god grunn. Vi har fått til ein nedgong. Det gjer oss ikkje nøgde, berre motivert for å gjere meir.

Men når diskuterte du sist overdosedødsfall? Når vart det markert med lys, og når vart det tv-innslag av det? Sanninga er vel at dei fleste av oss kjenner at eit overdosedødfall har «det kunne ikkje vore meg» skrive med store bokstavar over seg. Det er ein rusmiddelavhengig som døyr, ein narkoman. Rusmiddelavhengige er, slik eg ser det, mellom dei mest stigmatiserte menneska i Noreg. Eg var nyleg til stades på eit foredrag av Thorvald Stoltenberg. «Ubeskrivelig diskriminering» kalte han den oppførselen han observerte overfor to rusmiddelavhengige i ein butikk.

I vår iver etter å arbeide mot narkotika har vi ofra dei narkomane. Det er utgangspunktet mitt når eg i Aftenposten 13.12 tek til orde for endringar i narkotikapolitikken. Vi må slutte å straffe bruk og besittelse av narkotika, men heller bruke rådgjeving, behandling og oppfølging. Vi må etablere stadar der rusmiddelavhengige kan få tverrfagleg hjelp og oppfølging, men også bruke det stoffet dei uansett kjem til å ta. Vi må sjå rus og psykiatri i samanheng. Vi må opne opp for betre og meir fleksibel bruk av legemiddel, og vi må akseptere at mange vil sprekke i behandlinga og treng ein ny sjanse. Vi må bygge ut bustadar, som er grunnlaget for å kome seg vidare frå livet på gata. Rismisbruket vil vere der. Vi må forhalde oss til det.

Det er ikkje mine eigne idear eg presenterer. Snarare tvert imot, eg presenterer nye og gamle meiningar som andre har arbeidd fram men som eg meiner er kloke. Det har berre sete veldig langt inne å få politiske parti og sentrale politikarar til å gå inn for det.

Mitt innspel handlar om dei rusmiddelavhengige sin situasjon. Det vil raskt få mange til å hevde at eg ikkje fokuserer på det som er viktigast, forebygging og behandling. Det er feil.

Forebygging er det viktigaste på nesten alle felt. Det er ein sterk forekomst av traumer, vald og andre vanskar i oppveksten blant dei som er rusmisbrukarar. Mange har vore i kontakt med barnevernet, men ofte for seint. Tidleg innsats gjennom eit styrka barnevern, ein barenhage som kan rapportere fleire bekymringar til barnevernet, ei betre skulehelseteneste og ei dreiing av politiarbeidet mot forebygging er blant dei viktigaste tiltaka for betre forebygging.

At behandlingssituasjonen er for dårleg er vel etablert. Vel 4000 i kø over mange år er uhaldbart. Det er umogeleg å lukkast med mange av dei tiltaka eg tek til orde for utan at ein kan kome raskare til behandling. Når motivasjonen er der må ein kunne få behandling, ikkje eit halv år etterpå.

Men; mange vil vere rusmiddelavhengige også i framtida. Deira situasjon må vi ta på alvor. Viktigheita av forebygging og ein veg ut av rusavhengigheit må ikkje stå i vegen for at vi gjer meir for liv og verdigheit for dei som lever med rusproblem.

Vi må få fleire rusavhengige vekk frå gata. Ikkje ved å rydde plata eller å sende dei rundt i byen, men gjennom å etablere det Stoltenbergutvalet kallar brukarstader i dei største byane. Dette er stadar der den enkelte misbrukar kan ta stoffet sitt (gjennom sprøyte eller ved å røyke heroin – ein viktig grunn til det høge talet på overdoser i Noreg er at så mange bruker sprøyter her), få helsehjelp og anna fagleg oppfølging samt kome i kontakt med behandlingsapparat. Brukarstaden vil vere ein frisone der ein kan få meir verdigheit i misbruksituasjonen, men også reint vatn, ascorbinsyre, medisinsk hjelp og anna som reduserer risikoen for overdose. Det er samstundes ein stad med sosialfagleg kompetanse. I dag har vi eit spøryterom. Det vert stadig foreslått lagt ned av byrådet i Oslo, det er ope frå 9-3 og er pålagt fullt av rigide grenser som ikkje fungerer i praksis. Vi bør i staden få brukarstader.

Vi må få større fleksibilitet i oppfølginga, slik 24/7 er eit døme på. Dette handlar også om ei rekke begrensningar som ligg der i dag og som eg set spørjeteikn ved. Det er tett samanheng mellom rus og psykiatri, men det er ikkje tette nok overgongar mellom dei to fagfelta i behandling og tilbod til den enkelte. Det er særs viktig med medisinsk behandling, det som heiter Legemiddelassistert Rehabilitering LAR. Det verkar likevel som det er stort behov for å sjå på fleksibiliteten i medisineringa for den enkelte, aksepten for sprekkar (som i dag hindrar mange frå t.d metadonbruk) og å basere behandlinga meir på tillit enn i dag. Å forsøke med bruk av heroin i behandling er eit døme på det, sjølv om det har lett for å få alt for stor vekt i debatten i høve tilkor fåpersonar det truleg er aktuelt for.

Vi må tilby folk ein bustad og ei tettare oppfølging rundt den. Ikkje minst etter behandling er det kritisk. I alt for mange tilfelle er behandling bortkasta fordi oppfølginga er for dårleg. Mange som kjem ut av behandling har ikkje eit sosialt nettverk utanom rusmiljøet. Det står ingen bustad, ingen base i livet, og ventar. Og gjer det det står det ikkje menneske rundt ein som kan bidra med ei anna retning enn tilbake på gata. Det må byggast ut eit omfattande oppfølgingsapparat og bustadar som rusavhengige kan bu i. Dagens busituasjon på hospits er dårleg, og fungerer som ei forlening av rusmiljøa.

Til sist bør vi ikkje bruke straff – fengsel eller bøter – for bruk og besittelse av stoff. Det framstår for meg meiningslaust at vi skal straffe dei mest slitne menneska i Oslo som set sprøyter nedanfor togstasjonen. Meiningslaust å bruke politiressursar på det, dei må brukast på forebyggande politiarbeid og å ta bakmenn. Meiningslaust at dei skal samle opp bøter som dei aldri kan betale. Tala varierer litt, men opp mot halvparten av dommane i Noreg har bakgrunn i narkotika. Mange har enkle forseelsar med seg på rullebladet, sterkt sosialt skeivfordelt og med konsekvensar som at dei ikkje kan tre inn i enkelt yrke. Eg har langt meir tru på politikken i Portugal, slik den er presentert både i Stoltenbergutvalet sin rapport og ein rapport frå den liberalistiske tankesmia The Cato Institute. Portugal har avkriminalisert bruk og besittelse, og erstatta straff med ei nemndordning som kan gje informasjon, tildele samfunnsstraff og oppfølging eller anbefale behandling. Det finst forsøk med liknande tiltak i Noreg også. Eg trur det verkar meir forebyggande enn straff.

Debatten om straff og narkotika er omfattande og har mange inngangar. Eit fleirtal i straffelovkommisjonen av 2002 foreslo å avkriminalisere bruk og besittelse, men forslaget vart ikkje lagt fram av departementet. Ingen parti støtta det heller. Ulike personar har teke til orde for ordningar med styrt omsetning. Ein av dei eg synest argumenterer godt er sosiologen Willy Pedersen. Ulike land har så ulike ordningar der ein held på eit forbod, men i praksis ikkje bruker straff særleg mykje. Eg vil ikkje legalisere narkotika. Eg vil erstatte

Dette er ikkje meint å vere starten på eit korstog mot dagens politikk, men starten på ein refleksjon eller debatt. Det er mange synspunkt i debatten, men på langt nær like klåre forskingsfunn som for alkohol. Siden narkotika er forbode er dei to jernlovene frå alkoholpolitikken – at pris og tilgjengelegheit påverkar forbruk – ikkje tilgjengelege for politikarane i direkte form.

Eg fryktar no at vi skal få det motsette av det vi treng. Vi treng ei verdireform, ei endring av måten vi ser på rusmiddelavhengige og vår vilje til å gje dei rettar, respekt og hjelp som andre. Det kan fort ende med at dei vanskelege forslaga – dei som utfordrar dagens verdisett – døyr i moralisering, medan vi står att med nokre strukturendringar. Ei ny flytting av boksar mellom forvaltningsnivåa er neppe det viktigaste i ruspolitikken framover.

Kvifor går eg ut med dette no, tenkjer du kanskje? Det er ein formell grunn. Stoltenbergutvalet sin rapport har høyringsfrist 7.januar. Det skal så lagast ei stortingsmelding, noko som gjer at alle parti må ta stilling til desse spørsmåla. Ulike politikarar har allereie vore på bana. SV må ha vår debatt. Dette er mitt bidrag til å starte den.

Det finst ein annan grunn også. Eg har gradvis blitt meir interessert i og endra syn på desse spørsmåla i løpet av fleire år. Då eg gjekk av som statsråd for eit drøyt år sidan hadde eg samla opp fleire slike tema der eg vera at noko var galt (eit anna tema kan du lese om her). Tema eg ville ta tak i, sette meg inn i og etter beste evne bidra til endring på.

Det siste året har eg difor besøkt plata, sprøyterom, institusjonar og ei avdeling for rusavhengige på ein sjukeheim i Stavanger. Eg har snakka med rusmisbrukarar, pårørande, forskarar, politifolk og tilsette i rusomsorgen. Eg har høyrt på organisasjonar med ulik inngang, som Actis og Foreningen for en human narkotikapolitikk og leiaren Arild Knutsen. Eg har lenge meint det eg no seier, men vegra meg for å gå ut med det og seie det.

Fordi det er kontroversielt? Eigentleg ikkje. Etter at eg gjorde intervjuet med Aftenposten på torsdag tenkte eg over det igjen. Grunnen til at eg har vegra meg (0g gruar meg litt til i morgon) er at eg trur mange vil hevde og tru at eg ikkje er så mot narkotika, at eg ser litt mellom fingrane med det, at eg ikkje tek heilt på alvor den store skrekka til mange av oss som har barn: At dei skal begynne med stoff.

Det er ein innebygd logikk i korleis vi tenkjer som ikkje så lett kan brytast: Nei til narkotika = Forbod = Straff dei som bryt forbodet. Eg fryktar at mange skal tenkje at dersom han seier nei til straff så seier han vel ja til narkotika.

Men det gjer eg ikkje. Eg trur ikkje straff er ein god måte å praktisere forbodet på. Eg trur det er med på å ofre menneske og stå i vegen for at dei kan oppnå ein verdigheit og eit noko betre grunnlag for å kome seg vidare, kanskje mot å bli rusfri. Eg trur hjelp er ein betre å måte å seie nei til narkotika på enn straff.

Det er ikkje ein spesielt liberal politikk, det er først og fremst ein human politikk.

41 tanker på “Ein ny narkotikapolitikk

  1. Bra. Det er på tide å innse at å bekjempe ondskap med ondskap ikke fungerer. Men så må man se på hvorfor folk blir rusmisbrukere i utgangspunktet, noe jeg har vært selv. Det er svært få som begår urett uten først å ha opplevd urett mot en selv, og dermed er tvunget til å føle sinne. Det stilles høye krav til unge mennesker, man setter seg skyhøye mål som ikke er gjort på en dag og dermed står skuffelsene i vente på rad og rekke. Det er også knuste kjærlighetsforhold, eller generelt noe som vekker sterke følelelser i oss. Eller det kan være så enkelt at det startet i den umoralske kulturen vi har, det er et så stort fokus på seksualitet, festing osv. Det er ingen verdi eller moral. Og dette er min mening, men det er for meg sannheten. Kulturen er i forfall og ingen tjener på det, alle skal tilfredsstille sine egne behov uten omtanke for andre. Alle skal kreve godhet, men ingen er villig til å gi uten først å tenke på seg selv.

    Ting utvikler seg, men jeg mener det er umenneskelig å straffe personer som egentlig bare trenger hjelp og omtanke. Man får et mer og mer fordervet og tåkete sinn og etterhvert er man ute av evne til å tenke normalt. En som gjør urett helt på grunnlag av sine egne impulser styrt av ønske og vilje, er en mye ondere person, som kanskje fortjener straff.

    Så må man tenke på all den straff som et rusmisbruk fører med seg i seg selv. Tap av venner, ødelagt skolegang; sløsing av skolerett, et dårlig rykte blandt dem som vet av deg, ødelagte familieforhold, tap av kjærester, gjeld, angst og depresjoner, man innser ikke dette før man får klarnet opp sinnet og følt på samvittigheten sin.

    Andre oppnår lykke gjennom suksess her i livet, de jobber for noe og oppnår det. Når det for noen går for mye i motsatt vei og ingen av forventningene andre har mot deg og du selv ikke når et eneste mål du har satt deg er det altfor lett å tvinge på seg følelser som dette ellers ville brakt med seg gjennom rus.

    Det fordervede sinnet og alt som følger med et rusmisbruk fører selvsagt til kriminalitet, og det er ikke uten grunn at rusmisbrukere er overrepresentert i fengsler. Man blir forfulgt gjennom rettsystemet, men dette er ikke engang det verste. Det aller verste er de uendelige, uproduktive prosessene man blir tvunget gjennom i byråkratiet. Så lenge man ikke akkuratt kan føre noen inntekt på regnskapet når det gjelder "gratis" dommere, jurister, advokater, psykologer, sosiologer, nav konsulenter, sykepleiere og leger, så er det kanskje heller ikke så veldig rart at strikken skal strekkes. Selvfølgelig skaper det arbeid, men det skaper kun falske verdier, ettersom systemet er bygget på en slik måte at det arbeider mot sin hensikt, hvis den reelle hensikten faktiskt er å forebygge rusmisbruk og kriminalitet og hjelpe folk tilbake til samfunnet som ærlige og rederlige hardtarbeidende. Hadde bare deres arbeid vist resultater, men det gjør det ikke så lenge forholdene ikke ligger til rette for at en selv av eget hjerte virkelig har lyst til å endre seg til det bedre. Da er det ingenting noen andre kan gjøre.

    Men får du dette gjennom, så er vi allerede flere skritt på vei i riktig retning. Man er nødt til å ta over det svartemarkedet som ikke bryr seg om de selger narkotika til et barn eller en pensjonist. Det kan ikke være lønnsomt for ekte kriminelle å tjene på andres lidelser. Staten må ha monopol på markedet, fjerne lønnsomheten gjennom lave priser og god kvalitet med strenge restriksjoner og et godt omsorgsapparat, tilbud og opplysning. Ja, så kanskje ikke dagens rusmisbrukere blir reddet kun av dette, men man legger til rette for at kommende generasjoner ikke vokser opp i et miljø som er infiltrert av ondskap, dårlig moral og null verdier. Dette skal heller ikke skyldes kun på narkotika.

    Lik

  2. Helt enig med mye av dette, men desverre skiller hverken du eller Stoltenberg-utvalget mellom myke og harde stoffer. Dermed stemples alle som narkotikaavhengige og hjelpesløse, selv om de fleste som bruker myke stoffer er ansvarlige voksne cannabisnytere. Denne gruppen, som utgjør omlag 200 tusen mennesker i Norge, har krav på samme rettssikkerhet som de som er glade i vin og øl: de har krav på å få kjøpt kvalitetskontrollert vare i regulerte utsalgssteder med alderskontroll o.l. Cannabis må legaliseres slik at vi kan regulere den og skille mellom svake og harde stoffer.

    Det store flertallet av de som bruker cannabis har ingen andre problemer enn at de er kriminalisert, og å sende dem på tvangs-omskolering eller tvungen, uønsket behandling under trussel om straff (som ser ut som det er den retningen det går nå) vil i beste fall være virkningsløst, i verste fall bli verre og mer udemokratisk og inhumant enn situasjonen vi allerede har.

    I følge tall fra FN er det færre som har problemer med cannabis enn med alkohol, og de fleste leger og forskere mener det er langt mindre skadelig.

    Kriminaliseringen finansierer i tillegg organisert kriminalitet.

    Når skal politikerne våge å ta cannabisdebatten Willy Pedersen og Arild Knutsen inviterer til?

    Lik

  3. Dehumanisering er i følge forskere et av stadiene som må til før folkemord. Vi har dehumanisert de som bruker narkotika altfor lenge, og dermed rettferdiggjort behandling som er helt uakseptabel i alle andre sammenhenger i vårt velferdssamfunn.

    Lik

  4. Din bloggpost inneholder mange gode tanker. Jeg vil tilføye:

    1) God medisinsk behandling starter med å bruke et beskrivende istedet for et dømmende sprog. "Rus" kan oppfattes som stigmatiserende og diskriminerende ordbruk. "Skadelig bruk" er en term som understreker sykdom, og hjelper å holde fokus på medisinsk behandling. "Sprekkar" er sjargong, og kan erstattes med "tilbakefall".

    2) Du kunne også ha tatt med akutt behandling med erstatningsmedisin. Hos injiserende brukere kan den neste injekjsonen medføre alvorlig komplikasjon eller død. Pasientene bør få erstatningsmedisin innen 6 timer for å forhindre injeksjon. Se http://bergeliv.no/2008/12/17/alle-heroinavhengig

    3) Hele den medisinske behandlingskjeden trenger en gjennomgang, slik at vi får en sammenhengende behandlingskjede. http://www.avhengighetsmedisin.no/archives/46

    4) LAR er eksperimentell behandling der man undersøker: "Kan man tvinge pasienten til å endre adferd ved å holde tilbake livreddende medisin?" Eksperimentene er interessante, men uetisk og ulovlig. Pasienter omkommer.

    Med vennlig hilsen
    Joe Siri Ekgren
    allmennlege

    Lik

  5. Tykkjer du at me skal halda fast på målet for narkopolitikken om å få flest muleg frie frå narkotikaavhengigheit, eller tykkjer du at målet skal vera å gjera det " best muleg" for dei som er narkomane?

    Dette er eit overodna vedval for ruspolitikken, og svaret på einskildspørsmål (avkrminialisering, forsøk med statleg narkoutdeling m.m) vil vel måtte henga saman med kva ein svarar på det overordna spørsmålet?

    Lik

    • Nyfiken:
      Faktisk så henger de to spørsmålene dine sammen. Du kan nemlig ikke velge enten det ene eller det andre, du må velge begge, eller ingen.
      Det har seg slik at det er stress, traumatiske opplevelser, mangel på omsorg osv som fører til avhengighet i utgangspunktet.
      For å få folk ut av avhengigheten trengs det et trygt rammeverk som faktisk gjør livet til den avhengige best mulig (fri for mest mulig stress, behandling av traumer, omsorg osv osv).
      Livet til den som skal ut av avhengighet må være bra.

      Derfor er politikken vi har ført de siste 40-50 årene direkte ulogisk. Politikken har nemlig skapt et miljø som stimulerer til avhengighet. Dette resulterer, som forventet, at vi ikke nevneverdig klarer og redusere antall rusavhengige. Vi bekjemper med andre ord sykdommen med medisin som faktisk skaper sykdommen.

      Avkriminalisering av bruk av narkotika er uten tvil den rette veien å gå.

      Lik

  6. Ein liten kommentar som eg tykkkjer er relevant:

    I vår iver etter å arbeide mot innbrot har vi ofra dei innbrotstjuvane. Det er utgangspunktet mitt når eg i Aftenposten 13.12 tek til orde for endringar i innbrotspolitikken. Vi må slutte å straffe bruk av innbrot, men heller bruke rådgjeving, behandling og oppfølging. Vi må etablere stadar der innbrotstjuvar kan få tverrfagleg hjelp og oppfølging, men også bruke det stoffet dei uansett kjem til å ta. Vi må sjå innbrot og psykiatri i samanheng. Vi må opne opp for betre og meir fleksibel bruk av legemiddel, og vi må akseptere at mange vil sprekke i behandlinga og treng ein ny sjanse. Vi må bygge ut bustadar, som er grunnlaget for å kome seg vidare frå livet med brekkjernet. Innbrota vil vere der. Vi må forhalde oss til det.

    Det er ikkje mine eigne idear eg presenterer. Snarare tvert imot, eg presenterer nye og gamle meiningar som andre har arbeidd fram men som eg meiner er kloke. Det har berre sete veldig langt inne å få politiske parti og sentrale politikarar til å gå inn for det.

    Men; mange vil vere innbrotstjuvar også i framtida. Deira situasjon må vi ta på alvor. Viktigheita av forebygging og ein veg ut av innbrotskriminalitet må ikkje stå i vegen for at vi gjer meir for liv og verdigheit for dei som lever med rusproblem.

    Er du med?

    Lik

      • Ja for innbrud og skade på andre mennesker har veldig mye med narkotikabruk?

        Hvordan i alle dager kan vi beskjempe narkotikaproblemet når dette er argumentene som brukes? Du skjønner vel selv at det blir litt for dumt?

        Lik

      • "for innbrud og skade på andre mennesker har veldig mye med narkotikabruk?"

        …eh…ja.

        "Hvordan i alle dager kan vi beskjempe narkotikaproblemet når dette er argumentene som brukes? Du skjønner vel selv at det blir litt for dumt?"

        Tja, til det vil eg svare:
        Hvordan i alle dager kan vi beskjempe innbruddsproblemet når dette er argumentene som brukes? Du skjønner vel selv at det blir litt for dumt?

        Det var kanskje ikkje innbrota i seg sjøl som var poenget der, serru.

        Lik

  7. Hei Bård Vegard.

    Jeg ønsker bare å si takk for at noen nå endelig tar bladet fra munnen og åpent snakker om mulige endringer i Norges mislykkede narkotikapolitikk. Det er rett og slett en skam å tenke på hvordan tunge rusavhengige blir behandlet i "verdens beste land" og hvordan hundrevis av ellers ikke-kriminelle hvert år får narkotikaforseelser på rullebladet sitt grunnet milde stoffer som Khat og Cannabis.

    Nytenkning, åpenhet og beina på bakken er det som skal til.
    Mvh Øyvind

    Lik

  8. Tilbaketråkk: Twitter Trackbacks for Veldig glad for sitt utspill om ny narkotikapolitikk! [bardvegar.no] on Topsy.com

  9. Tilbaketråkk: Solhjell varsler tøvær « Vindheimbloggen

  10. Hei, synes du har vært utrolig flink og med flere tanker i hodet samtidig. Det er egentlig pussig at du er den første toppolitikeren som fronter et sånt syn. Jeg tror flere vil komme etter deg, både i SV og i andre parti.

    Lik

  11. Har svært lite til overs for partiet du representerer, men du er likeså en av få politikere jeg har respekt for. Du fremstår som en redelig og sympatisk type, og det er spesielt gledelig å se ditt standpunkt i saker som denne og kampen mot DLD. Måtte mange politikere åpne øynene og følge etter, men det er kanskje for mye å forlange.

    Kjør på videre!

    Lik

  12. «Alternativer til straff» er bare en fordekt og sminket måte å si «udemokratisk kontroll og tvang under trussel om straff», på. Faktum er at narkotika ikke er hva de fleste i Norge tror det er. Vi har blitt villedet. Det eneste som duger er full legalisering, og i mangel på vilje til dette: avkriminalisering uten klausuler, med evt. frivillige tilbud. Uansett hvor mye dere pynter på det, vil kontroll, sanksjoner og tvang ikke kunne forsvares i et menneskerettslig demokrati. Det blir litt sånn: "vi vil hjelpe deg, og hvis du ikke ønsker eller mener du trenger hjelp, tar du feil, og skal straffes".

    Forskere mener jo at cannabis er mindre skadelig enn alkohol, f.eks., skal myndighetene fortsette å insistere på at jorden er flat?

    For det første er 90% av narkotikabruk uproblematisk – dette utgjør brorparten av bruken av cannabis og khat, to rusmidler som burde legaliseres og reguleres i en ordning som likner Vinmonopolet. Dette vil etter min mening faktisk være positivt for folkehelsen, da marihuana røyket uten tobakk (som er normen i USA) ikke er kreftfremkallende, og for de aller fleste voksne mye mindre farlig – både for den det gjelder og omgivelsene, enn alkohol. Det lille mindretallet som får problemer med cannabis, blir ikke bedre av at de kriminaliseres. Snarere tvert imot: problemene får utvikle seg og blir verre under hemmelighold, og når de først ber om hjelp, møtes de ofte med utstøtelse eller straff, eller begge deler.

    Folk har ruset seg i alle samfunn siden tidenes morgen. Rus er faktisk positivt for mennesket brukt i moderasjon og korrekt. Å legalisere og regulere cannabis og khat vil ikke være ødeleggende for samfunnet: det betyr bare å ta kontroll over noe som allerede er der, for å redusere de negative effektene.

    Når et gjelder heroin, så er kriminaliseringen å sparke noen som allerede ligger nede. De heroinavhengige burde få tilbud om substitusjonsmedisinering etter eget ønske, uten straffe- og kontrollreaksjoner for sidebruk av andre rusmidler. Ressurssene vi idag bruker på politi og rettsvesen kan istedet brukes på arbeidsrettede tiltak, boligtiltak, psykolog, o.l. som faktisk er hva denne gruppen trenger. Statens kriminalisering av denne gruppen er å pine folk som stort sett har blitt utsatt for seksuelt misbruk som barn, noe som er primitivt og uholdbart.

    Lik

  13. Forurensninger i narkotika er et stort helseproblem myndighetene ikke forsker nok på, og et problem som kun kan løses gjennom å tillate hjemmedyrking og foreskriving på resept. Mange hundre tusen mennesker i Norge bruker narkotika som er farligere enn nødvendig fordi den er tilsatt alt mulig rart for å øke vekten, allikevel anbefaler myndighetene å slutte heller enn å gjøre noe intelligent med dette. Blir ikke dette litt som å be folk slutte å ha sex for å unngå HIV-smitte?

    Lik

  14. Det er oppløftende å se at du har blitt en liberalist. Dette er jo den eneste veien å gå. Imidlertid er dine spredte tanker lite gjennemtenkte. Mener du på fullt alvor at alle som er 10 -18 år skal får bruke narkotika lovlig?
    Jeg vil ikke utgi meg som ekspert på dette siden jeg er toksikolog og ikke har fornedret meg som vanebrukerne gjør, men dette virker utrolig dumt.

    Lik

    • Kjente sosialister som Noam Chomsky er også tilhengere av en annerledes narkotikapolitikk, så dette har absolutt ingen ting med liberalisme å gjøre. Det er snakk om borgerrettigheter og medmenneskelighet. Det er naturlig at venstresiden vil ønske reguleringer ved en avkriminalisering eller legalisering uansett, og det er nok det beste, så lenge man er pragmatisk og innfører noe som virker og ikke utgjør et nytt overgrep.

      Lik

  15. forts. Jeg må minne om at man ved å bli narkoman gir avkall på mange av de viktigste sider ved livet. Man gir opp sin frie vilje og man gir opp sin verdighet, selv om man unngår fengsel. Nettopp dette med at man er ufri og ikke kan ta egne valg fører til at jeg ser narkomani som et spesialtilfelle selv i et liberalt samfunn. Jeg anser at man skal ha rett til å ødelegge sitt liv, men ikke med narkotika, fordi det ikke er et fritt valg. Du anser antagelig at man ikke har rett til å ødelegge livet sitt og ønsker å bruke så mye penger som mulig for å hindre dette. Naturligvis kan omsorgen bli bedre, men den kan uansett bli mye dyrere. Husk at narkomane normalt ikke er til å stole på, de kommer ikke til legetimen og oppfølgninger, og dermed blir det lite nytte av de fleste penger. Legalisering av narkotika vil føre til at de sitter i fengsel og får bøter for andre ting. Derimot vil legalisering gi betydlig endring i rekruteringen, derfor ønsker jeg at debatten skal fokusere på dem under 15 år.

    Lik

    • Du er utrolig gammeldags og aner ikke hva du prater om. Mesteparten av narkotikabruk (cannabis) og også mye av bruken av harde stoffer er uproblematisk og frivillig. Skremselspropaganda har gjort at folk tror narkotika er mye farligere enn det er. Bare spør rusforskerne våre: narkotika er ikke så farlig i seg selv, sier de. Det er miljøet rundt – som skyldes kriminalsieringen, som er farlig. På 1800-tallet, da narkotika fortsatt var lovlig, var det mange som var avhengige som ikke hadde noen problemer, som hadde vanlige jobber. Det er mange som bruker cannabis som ikke har noen problemer. Disse er som regel gode til å skjule det, og unngår dermed hovedproblemet: samfunnets fordømmelse og kriminalisering. Hvorfor er narkomane «ikke til å stole på», tror du? Fordi de er kriminalisert! Dessuten er mye av dette selvmedisinering. Kan ikke se noe uverdig med det.

      Lik

  16. forts. En vellykket liberal politikk må ha en aldergrense og et monopol for narkotika med konkurransedyktig pris, og tilslutt bruke muligheten til å forby de farligste stoffer og salg/oppbevaring utenfor monopolet.
    Tilslutt vil jeg si at de drevne narkomane lever uansett i et helvete sålenge de har innflydelse over sitt liv, så man får håpe at samfunnet gavnes av en endring.

    Lik

  17. Endelig ser jeg din skjulte agenda. Din avkriminalisering er ikke for å gi folk frihet, men for å dekke over at de narkomane har tatt et idiotisk valg og selv ødelagt sitt liv. Du ønsker frihet uten ansvar, der de nakomane skal ses som uskyldsrene og hjelpes med resten av pensjonsfondet. Dette er en farlig politikk som jeg håper du ikke lurer Venstre og FrP med på. Det er jo du som styrer de utilstrekkelige institusjonene, så hvis det ikke er brukernes egen skyld at de ikke virker er det jo regjeringen eller de ansatte som må ta skylden.
    Hvorfor kan aldri SV bidra til at vanlige mennesker får det bra? Hvorfor skal alt i samfunnet bygges opp rundt minoritetenes behov? Dette synet er perverst. Kriminaliteten narkomane retter mot vanlige mennesker må reduseres. Dette har du ingen interesse i ser det ut til.
    Det sentrale med narkomani er at den narkomane mister muligheten til å kontrollere sine handlinger. Den prosenten som likevel klarer slutte er unntaket som bekrefter regelen, eller et tegn på at det er jævlig viktig å slutte i tide. Det er dette som må være utgangspunktet for ny politikk.

    Lik

    • Dette handler ikke om høyre-venstre-politikk, men om å se et samfunnsproblem med nye øyne – i historisk, menneskerettslig og forskningsmessig sammenheng!

      Lik

    • Snakk om å være trangsynt, hadde narkomane sluppet å bli kriminalisert for sitt bruk så hadde kriminaliteten mot "vanlige" folk, som du kaller det, avtatt. Hadde det aldri vært forbudt og styrt av staten så hadde det idag ikke vært så mange narkomane, hvertfall ikke på gata. Det hadde vært mer som hjemmealkoholikerne. Disse menneskene trenger å få leve ett fullverdig liv sånn som deg og de "vanlige" vennene dine. Du har jobb, inntekt, hus over hodet, familie. Pga kriminaliseringen av deg og andre "vanlige" folk har disse menneskene mistet sin rett til ett normalt liv. Det du gjør etter som jeg ser det er å bryte menneskerettighetene til disse menneskene siden du ikke lar de ha ett fullverdig liv.

      Lik

  18. Når det gjelder folk som bruker myke stoffer som khat, cannabis,psilycobin, meskalin, LSD, salvia divinorum, MDMA og andre rusmidler med svært lav avhengighetsgrad og få bieffekter, så er det bare en vei å gå: Man er nødt til å legalisere disse stoffene.

    Når det gjelder harde stoffer: Vi er NØDT til å innse at det kun hjelper med frivillige behandlingstilbud. Å tvinge noen til å motta behandling er svært ineffektivt. Om vi, så lenge det er nødvendig, er villige til å holde oppe behandlingsopplegg som noen kan komme inn på i løpet av 24 timer og som har mye slingringsmonn (For eksempel hva angår heroinassistert behandling og ibogainbehandling) Så blir vi istand til å hjelpe de 4000 som henger på Plata… Men, det er ikke nok. I noen tilfeller må heroininntaket fortsette livet ut for de som er ute av stand til å slutte.

    Det er rett og slett på tide at vi får dette inn under ordentlig kontroll. Alternativet er at vi fortsetter som idag med gjengslagsmål, en stille oppfordring til voldtekt som følge av at offerløse forbrytelser er førsteprioritet i dagens Norge, drap, og finansiering av de norske ransmiljøer.

    Lik

  19. Jeg er dypt uenig med Solhjell og hans støttespillere. Uansett hva man mener er rett narkotikapolitikk så tror jeg de aller fleste av oss synes det er nok narkotika i omløp, uansett type narkotika. Ikke alle synes dette er et problem dessverre. De som mener dette bør selvsagt ikke lyttes til i utforming av narkotikapolitikk. Disse har har et mål som er samfunnsnedbrytende. Sterkt ord, men sannheten slik jeg ser det.

    Det har lenge vært et argument å la fotsoldatene gå fri og heller arrestere generalene. Vel folkens, enklere sagt enn gjort. Og enten man liker det eller ei, så er det fotsoldatene som står for nyrekrutteringen til et liv preget av narkotika. I sin iver for å bedre vilkårene for de som allerede har sunket inn i en slikt liv så ofrer man nye generasjoner slik jeg ser det. Jeg tror dessverre det ikke er mulig å få begge deler, og at man i til en viss grad er nødt til å ofre de som allerede har sunket inn i narkohelvete. Men jeg er selvsagt for et tilbud av rusrehab. Misforstå meg rett.

    Det er svært vanskelig å fjerne røttene til narkotikamisbruk. Sosiale problemer vil alltid være et faktum i et samfunn . Den som tror noe annet vil jeg kalle blåøyd og lite opplyst. Og når det viser seg veldig vanskelig å arrestere generalene (empiri folkens) så blir det dessverre lite annet et samfunn kan gjøre enn å angripe fotsoldatene. Trist, men sant.

    På tide å kaste sløret og kalle en spade for en spade. Bare synd man har politikere som Solhjell som begår alvorlige feil i sin analyse av et stort samfunnsproblem. Det sier seg selv at det blir ikke noe mindre narkotika av å gjøre det letter å gå rundt på gata med narkotika i lommene.

    Lik

    • Nå diskuteres det i skrivende stund over store deler av verden alternativer til forbudspolitikken. Her er et ferskt eksempel fra Storbritannia der ledende politikere på høyre- og venstresiden erkjenner at det er helt håpløst å bruke så mye penger og oppnå så lite som man gjør. Et strengt regulert narkotikaregime med polordninger, resepter og lignende brukt på smarte måter er sansynligvis det som både kan knekke det svarte markedet og bygge holdninger mest effektivt. Tror nok det er lurt å bruke forbudslinjen på visse områder. Å være firkantet har sine fordeler, men man må først og fremst bryte lenken mellom stoffer som metamfetamin som fører med seg enorme tragedier og khat/cannabis som er langt snillere både for omgivelsene og en selv. Det er forskjell på å tillate folk å kjøpe bazooka og ei hagle til å gå på jakt med for å si det slik.

      Lik

    • Jeg tror du har misforstått saken, det er ingen som vil avkriminalisere fotsoldatene, salg vil enda være ulovlig. Saken gjelder om brukere skal bli straffet for bruk eller ikke. Jeg tror ikke den alvorlige feilen ligger i Solhjell sin analyse av narkotikaproblematikken, men at den ligger i din feiltolkning. Hadde jeg tolket saken slik som deg hadde jeg støttet ditt syn, å avkriminalisere salg ville vært galskap.

      Videre er det ikke sterkt argumentert om at det komme til å bli mindre narkotika av en avkriminalisering, selv om dette har vært tendensen i f. eks Portugal. Det er ikke dette som er hovedargumentet for avkriminalisering.

      Lik

    • Det er tydelig at du ikke ser hele bildet her. De tilstander som er i dag på plata i Oslo og i andre byer med høy rusbelastning har blitt slik under et forbud og en politikk som har vært uendret i alt for mange år.

      Generalene som du nevner er helt avhengige av at narkoitaka fortsatt skal forbli ulovlig og straffes med bøter, for at de skal kunne fortsette å tjene penger. Dersom staten enten avkriminaliserer eller legaliserer visse typer stoffer, vil mye av inntektsgrunnlaget til den organiserte kriminaliteten forsvinne.

      Som en følge av at man tar bort pengene til mafiaen, får de også mindre innflytelse og påvirkningskraft ellers i samfunnet. Den organiserte kriminalitetens fremferd, slik den har vært de siste årene, har vært mulig grunnet bestikkelser, korrupsjon, trusler, vold og drap. Dette koster penger.

      Fortsettes

      Lik

    • Det andre og kanskje like viktige aspektet ved å endre ruspolitikk, er at man kan begynne å re-humanisere de menneskene som har forferdelige liv som kun dreier seg om rus. Disse menneskene har ingen ting… Ingen stolthet, ingen sikkerhet, ingen selvfølelse….ingen ting igjen etter noen år som tung rusmisbrukere.

      Se til Sveits der staten deler ut gratis heroin til de tyngste misbrukerne. Der har 60 % (mener jeg å huske) av de som har deltatt på opplegget kunnet gå i arbeid etter en stund. Vis meg noe annet tiltak som har vært like effektivt i å få menneskene tilbake til livet.

      Det er mennesker som deg og slike tanker du gjør deg som har vært den største åraken til stillstanden i politikken og forverringen av forholdene til misbrukerne.

      God jul

      Lik

  20. Tilbaketråkk: Ja takk, begge deler (del 2) « Blå fugl, kvitre kvitre

  21. Tilbaketråkk: Sandie Johns, left, newly elected Moffat County School Board president, hugs former president Jo Ann | Song Lyrics Kelly Clarkson Trip

  22. Thank you very much for the helpful blog posts this particular data very usefull!. I’m going to share this with all of my friends!. Continue the great work!.!. Everyone should take the time to submit posts pretty much as good as this one and not saturate the internet with nothing.!

    Lik

  23. Thanks meant for informative posting. I are pleased certainly this blog post has helped me save several hours of surfing around other corresponding posts just to find what I was looking for. Just I wish to say: Thanks a ton!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s