I'll be back

På laurdag trakk eg meg som kandidat til å leie SV etter landsmøtet i vår. Her er innlegget eg haldt i den samanheng:

Kjære landsstyre

Eg har beslutta å trekke meg som kandidat til å lede SV etter landsmøtet i vår.

Det gjer eg fordi eg ikkje har den støtten som er nødvendig for å vinne. Da er eg ikkje rett mann til å lede SV etter landsmøtet.

Eg vil engasjere meg desto sterkere i debatten om veien videre for det partiet eg er så glad i.

Venstresidas historiske oppgave er å bekjempe ulikhet og urettferdighet. Vår generasjons store oppgave er dei globale miljø- og klimautfordringane

Derfor er framtidas venstreside rød og grønn.

Mange ser det. I heile Nord-Europa har nå grønne og rødgrønne partier stor suksess, og spiser velgere og oppslutning fra sosialdemokratiske partier og fra andre. Bortsett fra i Norge. Her taper vi oppslutning til AP, nå også til Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Vi må ta igjen initiativet i miljøpolitikken. Men vi må også gå lenger.

Den moderne rød-grønne venstresida skal stille spørsmål ved om meir økonomisk vekst, meir materiell velstand virkelig kan vere det viktigaste målet for samfunnet i et nytt hundreår. Mitt svar er nei.

–         Den tida vi går inn i må ha slagordet del godene, foran fleire goder

–         Den tida vi går inn må preges av kva som gir meir livskvalitet, ikkje bare meir kvantitet

Vårt samfunns mål, vår tids politiske prosjekt, kan ikkje vere meir gull, og definitivt ikkje meir kull. Det må vere meir solidaritet, færre fossile ressurser (og eg vil legge til: færre fossile politikere).

Den moderne venstresida er rød og grønn, men også

– frihetlig og antiautoritær: i innvandringspolitikk, i kampen for minoriteters rettigheter, i personvernspørsmål, i utenrikspolitikk.

– den treffer andre velgergrupper. Dei som er nederst på rangstigen, men også dei med høg utdanning og akademisk bakgrunn som vil at nye verdier skal prege samfunnet og er opptatt av kunnskap.

Den er ikkje:

– litt meir av det samme som Arbeiderpartiet, heller ikkje mykje meir av det samme som AP

– Ikkje tilbake til det vi var på 70-tallet, ikkje meir likt Rødt. Der er det ingen ting politisk å lære, ingen velgere å hente.

Men en sosialisme som er kvalitativt forskjellig fra den gamle, og meir villig til å tenke nytt

I Norge er SV denne bæreren av denne tradisjonen.

Eg trur ikkje velgerne såg verdiane våre no. Dei såg ikkje at vi slåss, at vi brant. Dei visste ikkje om en stor miljøsak, en stor solidaritetssak, en stor velferds- eller utdanningssak som dei trengte SV til.

–         Vi trenger vi ikkje bytte ut verdiane våre, dei er dei stoltaste i norsk politikk. Men dei må alltid brenne

–         Vi må derimot fornye, og kanskje bytte ut, saker, løsninger, tankebaner.

Det er vårt ansvar. Det er berre vi som kan fikse det sjølv.

Om det her og mykje meir har eg skrive ei bok som kjem i første halvdel av November. Den heiter ”Solidaritet på ny”

Den er skrive etter et motto eg har fra den danske SF-politikeren Sten Gade. ”En politiker må ikke bare søke støtte fra sitt bakland, men også utfordre det”

Til dokke gutta: Lykke til og godt valg. Premien til vinnaren er stor, å gjere den viktigaste jobben i norsk politikk framover. Å gjenreise SV.

La meg slutte med å sitere min ungdoms skuespillerhelt Arnold Schwarzenegger: ”I’ll be back”